På årets Farlig avfallskonferanse som finner sted i disse dager, varslet både Miljødirektoratet og DSB at en rekke virksomheter vil få besøk i høst.
Aksjonen er et tverretatlig samarbeid mellom Miljødirektoratet, Fylkesmannen, DSB og brannvesenet. Det er en landsdekkende aksjon, og det er i hovedsak brann- og redningsetatene og fylkesmennene som vil utføre den.
– Målsettingen er veldig enkel, det er å få ned antall branner, og hvis de først oppstår, få ned miljøpåvirkningen. Og å sikre at anleggene etterlever regelverket og tillatelsene, sa sjefingeniør i DSB, Arne Lærdal.
Han fortalte at det brannvesenene selv har sagt at de oppfatter som de største utfordringene med branner i avfallsanlegg, er at disse brannene varer veldig lenge, det er ofte store hauger med avfall som brenner, det er usikkerhet om det er farlig avfall på anlegget, det medgår veldig mye slukkevann og det blir fort behov for evakuering på grunn av enorme røykmengder og sot. Og at de store mengdene slukkevann fører med seg forurensning ut fra anlegget.
– Vi har fått forskningsmiljøet RISE til å lage en rapport der de har sett på hvor branner i avfallsanlegg starter og hvor risikoen er størst i avfallet. Den viser at de fleste brannene starter i blandet avfall, det vi kaller restavfall. Det kom ikke som noen overraskelse. Dernest kommer batterier, nærmere bestemt litiumbatterier. Så kommer EE-avfall og så papp, papir og kartong. I farlig avfall oppstår det sjelden branner, sa han.
– Det som vil være sentralt i tilsynsaksjonen er det enkelte anlegg sin risikovurdering, og de barrierene de har satt opp for å hindre brann, både skadeforebyggende barrierer før brannen skjer, og skadebegrensende barrierer hvis brannen først oppstår, sa han.
Han opplyste også at tilsynene vil bli varslet.
– Det vil ikke bli sånn at myndighetene bare kommer på døra, man vil bli kontaktet på forhånd. Og nå med situasjonen med Covid19 vil det bli behov for et formøte på nett, og anleggene vil også bli bedt om å sende dokumentasjon på forhånd, sa han.