Det fortalte Ingunn Grimstad Klepp som forsker på det globale klesforbruket og på levetid for klær ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved Oslo Met under Avfall Norges webinar om forbruk av klær og tekstiler i forrige uke.
PEF (Product Environmental Footprint) er et mål på miljøytelsen til et produkt eller en tjeneste gjennom hele livsløpet – fra råvareuttak, gjennom produksjon og bruk, til avfallshåndtering.
– Det er ment å skulle informere forbrukerne. Problemet er bare at slik det ser ut nå, vil ull og silke og de andre naturmaterialene få rødt merke og polyester og de andre plastmaterialene få grønt. Det ser altså ut til at vi er i ferd med å få en merkeordning som grønnvasker plast på et helt annet nivå enn det bedriftene selv er i stand til å gjøre, sa Klepp.
Viktige parametere mangler
– Bruken av tekstiler har vokst raskt siden 1980-tallet. Og veksten har vært i fossile materialer hvor polyesterer er den største. Naturfibrene har stort sett stått stille, så vi kan godt si at økningen og sløsingen kommer fra plastforbruket, mente hun.
Hun forklarte at PEF-systemet bygger på livsløpsvurdering, såkalt LCA, av produktet, hvor alle fasene av produksjon, bruk og avhending skal inn. Og det skal regnes på alle former for miljøbelastning; klima, ozon, vann, gift osv. – Men per i dag er det altså en del momenter som ikke blir regnet med. Dette gjelder hvorvidt råvarene er fornybare, hvorvidt de er nedbrytbare, forekomst av mikroplast og selve produksjonen av de fossile materialene. Og dette gjør at regnestykkene blir slik at naturmaterialene blir mer miljøbelastende enn naturmaterialene, sa hun.
Industrien selv setter miljøkriteriene
For tekstiler bygger PEF-systemet på den såkalte Higg-index som er laget av Sustainable Apparel Coalation, den store, globale mote- og sportsbransjen. Tallene på Higg-scoren forteller hvor miljøbelastende de forskjellige materialene er. Her kommer ull ut som omtrent dobbelt så ille som polyester.
– Med Higg og PEF sin måte å beregne miljøbelastninger, kommer polyester ut med tallet 36 mens ull har 78 og silke hele 1086 – altså på et helt annet nivå av miljøbelastning enn de syntetiske materialene har, sa Klepp.
Hun fortalte at blant medlemmene i PEF, der disse regnesystemene utvikles, sitter Sustainable Apparel Coalation med flertallet av de som kan stemme. – Det er få eller ingen miljøorganisasjoner og forbrukerorganisasjoner med i dette arbeidet, det er en veldig industribasert prosess. Og det gjør at det er industrien selv som kan gjøre sine interesser gjeldende, sa Klepp.
Generelt problem med LCA
Siden det er i systemet for livsløpsvurderinger at de nevnte parameterne mangler, gjelder denne problemstillingen også andre produktgrupper. – Men utslaget blir spesielt stort for tekstil der det finnes både naturmaterialer og fossile materialer i samme produktgruppe. Innen næringsmidler er jo alt fornybart, og innen plast er alt fossilt, men for tekstil har man begge deler som dermed blir satt opp mot hverandre, understreket hun.