Lengre levetid, mer leie og reparasjon av elektronikk, klær og møbler kan gi 8 000 nye jobber innen 2030. Og dersom en får på plass 10% ombruk og 10% økt bruk av gjenvunne materialer i byggebransjen, vil det kunne skape 5 000 nye arbeidsplasser og økt verdiskaping på 7 milliarder kroner. Dette er hovedfunnene i en ny rapport utarbeidet av Sintef.
Rapporten «Studie av potensialet for verdiskaping og sysselsetting av sirkulærøkonomiske tiltak» ble presentert på et webinar 4. mars. Den er bestilt av organisasjonene LO, Virke og Avfall Norge, og viser altså at en overgang til mer sirkulær økonomi ikke bare er bra for miljøet, men også kan generere verdiskaping og nye arbeidsplasser.
Rapporten tar ikke mål av seg til å gi noe fullstendig bilde av hvordan samfunnet vil se ut etter en overgang fra lineær til sirkulær økonomi, men har sett nærmere på følgende sektorer og produkter:
- Elektronikk og elektronisk utstyr
- Tekstiler
- Møbler
- Batterier
- Byggevarer
- Plastemballasje
- Gjenvinning
Mye å hente
Av de scenariene som er analysert ligger den største effekten ved økt holdbarhet ifølge rapporten innenfor EE-produkter. For det som kalles et «middels scenario», som bare betyr 10% økt levetid på EE-produkter og at de reduserte anskaffelseskostnader som det medfører brukes til reparasjon og leie av produkter, vil det ifølge rapporten genereres 4000 ekstra arbeidsplasser. Tilsvarende vil bare 5% redusert pengebruk til nye tekstiler utløse ca 2300 nye arbeidsplasser i 2030, dersom pengene brukes til å kjøpe tjenester i Norge, for eksempel i form av reparasjon eller utleie av klær. For møbler vil en tilsvarende allokering av 5% av pengene som i dag brukes til kjøp generere 1200 arbeidsplasser.
Pengene brukes til noe annet
Det er verdt å merke seg at dette ikke betyr at alle disse arbeidsplassene kommer innenfor reparasjon og utleie av de aktuelle produktene. De oppstår også i andre bransjer, og det finnes god statistikk i Norge for hvor pengene tar veien dersom utgifter reduseres. Det er brukt såkalte kryssløpsanalyser for å kvantifisere disse effektene og rapporten konkluderer med at 60% av de nye arbeidsplassene kommer innenfor tjenesteytende næringer, 25% i varehandelen inkludert transport og 10% i IKT og finansnæringen.
Bygg og anlegg veier tungt
Den andre sektoren der det er mye å hente er innenfor den såkalte BAE-sektoren (tidligere omtalt som BA-sektoren, men nå står forkortelsen for bygg, anlegg og eiendom). Dette er landets største fastlandsnæring, med 227 000 sysselsatte og en verdiskapning på 309 milliarder kroner i 2019. Og EU har som kjent kommet med ambisiøse krav til ombruk og gjenvinning av byggevarer som vi foreløpig ikke oppfyller. Her mener rapporten at 10% ombruk av byggevarer vil generere 2500 årsverk og at 10% økt materialgjenvinning vil bety omtrent det samme. For et mer ambisiøst alternativ med 20% ombruk og like mye økt gjenvinning vil tallene nesten doble seg. Her ligger også en stor klimagevinst, en reduksjon av Nordens forbruk av byggevarer på 20% er estimert til å kutte utslippene i regionen tilsvarende 10 millioner tonn CO₂ årlig.
Trengs mange fagarbeidere
Rapporten sier også noe om hva slags arbeidskraft det blir behov for, her er analysen at 30% vil kreve høyere utdanning, mens hele 70% vil kreve fagutdanning. Og som kjent er det allerede et hett tema at landet mangler fagarbeidere innen ulike sektorer. Men det står også at det i en sirkulærøkonomi også vil være et større behov for det som kalles «analytisk kompetanse», definert som evne til kreativ problemløsning og spesialisert opplæring. Dette vil kreve høyere grad av spesialisert opplæring på den enkelte arbeidsplass.
Rapporten tar for som nevnt også for seg flere temaer, blant annet en reduksjon i bruken av plastemballasje. Også dette vil kunne utløse ny sysselsetting og økt verdiskaping, men klart mindre enn temaene nevnt over.
– Realistisk
Tallene i denne artikkelen refererer seg altså til rapportens «middels scenario», det ambisiøse scenariet forutsetter dobbelt så store reduksjoner og gir grovt sett dobbelt så stor effekt i verdiskaping antall nye årsverk. Men rapportens hovedforfatter Vibeke Nørstebø mener heller ikke dette er urealistisk. – Det er vanskelig å spå om framtida og det går fort til 2030. Men selv det vi har kalt det ambisiøse alternativet representerer bare en gradvis og ganske forsiktig utvikling i retning av sirkulær økonomi, sier hun til Kretsløpet.
Les mer i Kretsløpets neste magasin, nr 2-2021