Miljødirektoratet foreslår 22 ulike tiltak som om de gjennomføres nesten vil få oss til å oppfylle EU-målene for ombruk og materialgjenvinning. Kostnadene ved tiltakene er usikre, men de anslås å øke avfallsgebyret med snaue 300 kroner årlig pr husstand.
Miljødirektoratet har på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet nettopp presentert en hundresiders rapport med det lange navnet Analyse av tiltak og virkemidler for økt forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av husholdningsavfall og lignende næringsavfall.
Bakteppet er naturligvis EU-kravene om 55% ombruk og gjenvinning av slikt avfall i 2025, 60% i 2030 og 65% innen 2035. Norge har ligget rundt 40% i en god del år, det må altså effektive tiltak til for å oppfylle kravene. Og Miljødirektoratet har altså vurdert 22 ulike tiltak/virkemidler innen fem kategorier:
- avfallsforebygging og forberedelse til ombruk
- forbedret utsortering av avfall fra husholdninger
- økt kildesortering av avfall fra fritidsboliger
- forbedret materialgjenvinning fra innsamlet restavfall og grovavfall fra husholdninger
- forbedret utsortering av husholdningslignende avfall fra næringslivet
Analysen viser at dersom alle vurderte tiltak og virkemidler innføres, vil Norges måloppnåelse være 53% i 2025, 56% i 2030 og 59% i 2035. Kostnadseffektiviteten for de enkelte tiltakene varierer fra en besparelse på om lag 3 700 kroner/tonn til utgifter på om lag 26 000 kroner/tonn. Totalkostnaden er beregnet til 900 – 1000 mill. kroner årlig. Husholdningenes andel av dette er 690-750 millioner årlig, som altså utgjør 260-290 kroner pr husholdning. Dersom vi kun inkluderer de mest aktuelle tiltakene, er totalkostnaden om lag 400 – 500 mill. kroner årlig.
I rapporten trekkes følgende tiltak fram blant de mest aktuelle:
- For økt utsortering av ombrukbare gjenstander fra husholdninger er det mest aktuelt å utrede plikter i avfallsforskriften om å tilrettelegge for mottak og utsortering av ombruksartikler på gjenvinningsstasjonene og om å etablere henteordninger for ombrukbare artikler, f.eks. tekstiler, i kommunene.
- For å øke utsorteringen til materialgjenvinning kan plikt til gebyrdifferensiering (dyrere restavfall) , krav om utsortering av flere avfallstyper, inkludert for fritidsboliger og næringslivet, målkrav om utsorterings- eller materialgjenvinningsgrad av avfallstyper og plikt om rapportering av husholdningsavfall som samles inn av private aktører, være særlig relevant.
- Miljø- og grunnavgiften på drikkevareemballasje bør gjennomgås, med utredning av en ny materialavgift, for å styrke etterspørselen etter materialgjenvunnet plast.
Les mer i Kretsløpets papirutgave nr 3-2021