Næringsminister Jan Christian Vestre lovet da han tiltrådte å besøke hundre bedrifter før jul. Dette løftet ble oppfylt da han besøkte avfallsselskapet Lindum 14. desember. Og da dukket også sjefen opp.
Statsminister Jonas Gahr Støres tilstedeværelse var ikke kunngjort på forhånd, han kom tilsynelatende bare ruslende mens forskningsleder Thomas Hartnik orienterte næringsministeren om biokullets fortreffelighet. Både han og direktør Pål Smits var opptatt av å få fram at produksjon av biokull ved hjelp av pyrolyse kan være en god løsning for å øke verdien på flere avfallsfraksjoner som i dag har negativ verdi, eksempelvis rivningsflis og biorest fra kompostering av avløpsslam.
Thomas Hartnik la særlig vekt på at biokull som jordforbedringsmiddel også er en form for karbonlagring som FNs klimapanel aksepterer, med bare 0,3% nedbrytning av karbonet pr år. Dette budskapet var statsministeren ytterst lydhør for. Pål Smits sa også at selv om alle nå var enige om de store, overordnede målene om klima og sirkulærøkonomi, er det fortsatt mange detaljer som vanskeliggjør utviklingen. Dette gjelder ikke minst saksbehandlingskapasiteten hos myndighetene. – Gebyrene for saksbehandling må gjerne økes, dersom det kan bidra til økt kapasitet og raskere avgjørelser, sa Smits. – Mye regelverk er ikke laget med tanke på gjenvinning, eksempelvis er ikke biokull nevnt i gjødselvareforskriften, supplerte Hartnik. Han har tidligere vært seksjonssjef i Miljødirektoratet og mente å vite hvor skoen trykker.
Pål Smits fikk også fram at støtteordningene for etablering av nye anlegg var ganske gode, mens han savnet en større innsats for å stimulere markedet for gjenvunne produkter. – Det er jo sørgelig at Statsbygg fortsatt går ut med store anbud uten å stille miljøkrav, sa han og siktet til anbudet for avfallshåndtering i det nye regjeringskvartalet. Han ble ikke motsagt.
Næringsministeren noterte flittig i en stor bok, som han har hatt med seg rundt til alle de hundre bedriftene han har besøkt. – Jeg er veldig spent på din oppsummering av det som står i den boka, sa Jonas. Og den skal visst komme raskt, næringsministeren mente at en ny politikk som vil gi merkbare endringer for næringslivet er rett rundt hjørnet. – Vi må erkjenne at vi har et uoversiktlig virkemiddelapparat, og vi vil arbeide for en løsning der det blir «en dør inn» til alle våre virkemidler. En annen erkjennelse er at vi har vært ganske flinke til å hjelpe bedrifter i oppstartsfasen, men dårligere når det kommer til industriell oppskalering. Det skal vi gjøre noe med. Og så har vi et mål om å øke eksporten fra fastlands-Norge med 50 prosent innen 2030. For å få til det trengs en ny strategi, sa han.
På spørsmål om hva som skiller denne regjeringens næringspolitikk fra den forrige, svarte Vestre dette: – Denne regjeringen er ikke like opptatt av næringsnøytralitet. Vi vil spisse virkemidlene mot de næringene der potensialet er størst. Og vi har mange ulike verktøy vi kan ta i bruk uten å komme i strid med EØS-reglene, for eksempel lån og garantier, sa Vestre til Kretsløpet.
På spørsmål om ikke pandemi og strømpriser har tatt oppmerksomheten vekk fra det regjeringen egentlig skulle holde på med, svarte Jonas Gahr Støre dette. – Alle regjeringer må håndtere kriser som dukker opp og vi har brukt mye tid på det. Men vi er stolte av vår regjeringsplattform og mister ikke målene av syne. Og et av disse er en ny, grønn industrialisering av landet, vi skal få dagens 15-åringer til å forstå at industri ikke er fortid, men framtid, sa han.