I en fersk kjennelse fra Eidsiva lagmannsrett slås det fast at ROAF hadde rett til å avlyse anbudskonkurransen om transport og energiutnyttelse av restavfall. Men det er politikernes forvirrende signaler om CO₂-avgift som har skap grunnlag for uenigheten – og diverse runder i rettssystemet
Utgangspunktet for saken er at ROAF 15. januar i fjor kunngjorde anbudskonkurranse for transport og energiutnyttelse av restavfall med tilbudsfrist 16. februar. Avtaleperioden var på to år, med opsjon på forlengelse i ytterligere to. Avtalen omfatter restavfall fra ROAFs sorteringsanlegg og kommer i tillegg til ROAFs eierkommuner også fra FolloRen, ØRAS og Halden. Det dreier seg om rundt 55 000 tonn årlig og estimert kontraktsverdi var rundt 35 millioner pr år. Tilbudet skulle omfatte alle kostnader og situasjonen var da at Stortinget høsten 2020 hadde vedtatt en CO₂-avgift på 149 kroner pr tonn, noe som tilsvarer 82 kroner pr tonn avfall. I Sverige var det vedtatt og iverksatt en CO₂-avgift på 100 kroner tonn for 2021, med økning til 125 kroner i 2022.
Ettersom den norske CO₂-avgiften ikke ble iverksatt i 2021 oppsto uklarhet rundt dette og den opprinnelige konkurransen ble avlyst, men en ny konkurranse ble kunngjort 12. mars. Da ble det presisert at det måtte framgå av tilbudet om avfallet skulle behandles ved norsk eller svensk anlegg. I tilbudsskjemaet var det ferdigutfylte felter med henholdsvis norsk CO2-avgift på 82 kroner pr tonn avfall og svensk forbrenningsskatt 100/125 kroner pr tonn avfall.
Tre selskaper innga tilbud innen fristen 14. april, blant dem Norsk Gjenvinning Downstream (NGD) som har en svensk behandlingsløsning. Også Ragn-Sells var tilbyder, dette selskapet hadde kontrakten fra før og kjører restavfallet til Klemetsrud.
Men som noen vil huske vedtok Stortingsflertallet under behandling av klimaplan for 2021-2030 å be regjeringen om at avgiften på avfallsforbrenning flyttes tidligere i verdikjeden for å stimulere til mindre volum på avfall og for å håndtere avfallet i Norge. Dette skjedde 13. april. Dermed falt de 82 kronene pr tonn bort under vurderingen, det gjorde Ragn-Sells tilbud billigst og de ble tildelt kontrakten 20. april.
NGD påklaget tildelingen umiddelbart, men ROAF avviste klagen. Da gikk NGD til Romerike og Glåmdal tingrett og ba om midlertidig forføyning for å få stanset kontraktsinngåelsen, etter regelverket om offentlig anskaffelser. Dette vant NGD fram med og retten opprettholdt sin kjennelse også atter at ROAF hadde anket.
På dette tidspunkt var det ny utvikling i CO₂-avgiftsaken, Solberg-regjeringen overså stortingsvedtaket og foreslo en avgift på 192 kroner pr tonn CO₂ i sitt budsjettforslag for 2022, noe som altså tilsvarer 106 kroner pr tonn avfall til forbrenning.
Med bakgrunn i dette og den midlertidige forføyningen valgte ROAF 20. oktober på nytt å avlyse anbudskonkurransen. Dette mente NGD var urimelig, siden de hadde det billigste tilbudet dersom CO₂-avgift ble medregnet i begge land. Ved Solberg-regjeringens budsjettforslag forelå det knapt noen tvil om at avgiften ville bli innført, og økningen fra forslaget året før ville forsterke forskjellen i NGDs favør.
ROAF har anført at det på avlysningstidspunktet ikke var avklart om Støre-regjeringen ville beholde CO₂-avgiften i sitt budsjett (noe den nå som kjent gjorde), og mente at de hadde plikt til å avlyse konkurransen. Dette var Romerike og Glåmdal tingrett enig i, NGD anket, men nå har altså Eidsiva lagmannsrett forkastet denne anken og ilagt NGD sakskostnader på 54 000 kroner.
Imens kjører Ragn-Sells fortsatt restavfallet fra ROAF til Klemetsrud, men adm. dir. Synnøve Bjørke i ROAF sier til Kretsløpet at de vil utlyse nytt anbud i løpet av vinteren. Hun gir uttrykk for håp om at ikke nye uklarheter vil gjøre det vanskelig å gjennomføre en rettferdig konkurranse.