Krigen i Ukraina skaper ytterligere ubalanse for avfalls- og gjenvinningsaktørene rundt om i Europa. – Utfordringene vi så i fjor forsterkes nå på flere områder og bidrar til ytterligere usikkerhet i avfallsmarkedene i Europa, sier Ralf Schöpwinkel i Geminor.
Avfallsbransjen er blant de første som merker økonomiske endringer i et samfunn. Husholdningers forbruk og næringslivets produksjonsnivå slår direkte inn på mengdene avfall som finner veien til avfallsstasjonene. – Disse mengdene vil alltid variere, men store fall i volumer – som vi er vitne til for øyeblikket – betyr mangel på råvarer for gjenvinning og energiproduksjon. Schöpwinkwel sier til Kretsløpet at det er for tidlig å ha noen oppfatning om hvordan dette vil slå ut resultatmessig for Geminor i 2022. – Fjoråret var et ok år for oss, men resultatet var klart under budsjett og under årene før pandemien. De økte kostnadene fordeles på alle ledd i verdikjeden og det gjør at også vår margin blir lavere. Men foreløpig har vi klart å holde volumene oppe, sier han.
Mangel på flis…
Et eksempel på råvaremangelen er den reduserte tilgangen på trevirke. Russland har lenge vært en betydelig leverandør av tømmer og flis både til sponplateindustrien, papirindustrien og til varmekraftverkene som bruker skogsflis. Med sanksjonene som er innført ble denne eksporten stoppet nærmest over natten. Det europeiske avfallsmarkedet manglet avfallstrevirke allerede før krigen, og prisen har vært stigende. Dette er også en utfordring for forbrenningsanleggene, som på grunn av mangel på husholdnings- og næringsavfall kompenserer med trevirke for å møte behovet for brensel. Mangelen på biomasse skaper skaper problemer for aktører i ulike bransjer. Blant annet gir det hodebry for energigjenvinningsanlegg med strenge krav til andel biomasse i kjelene, på Geminors nettsider.
… og på sjåfører
Transportbransjen i Europa var presset også før krigen, nå er situasjonen enda verre. Dette merker avfallsbransjen godt. – En akutt sjåførmangel reduserer kapasiteten på veiene, og når de mange ukrainske sjåførene nå vender hjem for å beskytte landet sitt, øker denne utfordringen, sier Schöpwinkel.
Også skipstrafikken rammes. Kontainermarkedet har vært i ubalanse lenge og dette ble verre etter at kontainerskipet Ever Given sperret Suezkanalen en uke i fjor vinter. – På kort tid har bunkers på skip doblet seg i pris. Og nå går russiske bulkskip ut av forsyningskjeden, noe som begrenser kapasiteten ytterligere. Samtidig har dieselprisen for veitransport aldri vært høyere. Dette gjenspeiles i transportprisene, noe en prissensitiv avfallsbransje merker godt. Tog kan for tiden heller ikke kompensere for mangelen på andre transporttjenester, skriver Schöpwinkel.
Gjenvinning stenger ned
Strøm var dyrt også før krigen, men knappheten på gass har medført at prisene holder seg høye også utover våren. – Vi ser for øyeblikket gjør at flere gjenvinningsaktører er tvunget til å stenge ned sin virksomhet. Vi finner flere eksempel på dette, blant annet enkelte papirfabrikker, der tapene på gjenvinning av papp og papir for tiden er for store til å forsvare driften, skriver Schöpwinkel.
Også EU sitt klimakvotesystem (ETS), gjennomgår nå turbulente tider. Rett før krigen ble det handlet kvoter til 94 € per tonn. Etter invasjonen, den 7. mars, ble kvotene priset til bare 58 € per tonn, og i skrivende stund er prisen 80€. For energigjenvinningsaktørene – som er vant med langsiktige og forutsigbare markedsforhold – er varierende kvotepriser og pressede gatefees en hodepine som kommer på toppen av mangelen på avfallsbrensel i markedet.
Sårbar bransje
Samlet sett gir disse faktorene langt dårligere forutsigbarhet enn bransjen er vant med. – Å flytte avfall over landegrensene er tidkrevende, det kan gå lang tid fra avtaler inngås til avfallet leveres. Dermed blir det store utfordringer når rammebetingelsene endres raskt. Et bredt internasjonalt samarbeid – med et unisont regelverk og større tilgang til råstoffmarkeder i hele Europa – vil kunne bidra til en mindre sårbar avfalls- og gjenvinningsbransje ved fremtidige kriser, avslutter Ralf Schöpwinkel.