– Det er altfor vanskelig å få lokalisert ny virksomhet her i landet, det er eksempler på prosesser som har tatt mer enn ti år. Regjeringen vil arbeide for å gjøre dette smidigere og unngå unødig bruk av innsigelser. Vi vil utarbeide en kortfattet veileder – en hakkespettbok – for å gjøre det enklere for bedrifter og kommuner å få etablert grønn industri.
Dette sa næringsminister Jan Christian Vestre da han sammen med statsministeren presenterte Veikart for grønt industriløft på Rosenberg verft i Stavanger 23. juni. Dette er et dokument på hundre sider med like mange tiltak, og det peker spesielt ut syv områder det skal satses på framover. Målet er å øke eksporten fra fastlands-Norges industri med 50 % innen 2030. For å få til dette må investeringene økes fra dagens stabilt lave nivå på under 30 milliarder kroner årlig. Til sammenligning ligger investeringene i olje- og gass på rundt 200 milliarder årlig og det ble ifølge SSB omsatt hytter for rundt 40 milliarder i fjor.
Avfalls- og gjenvinningsbransjen er ikke blant de syv utvalgte områdene. Det er derimot CO₂-håndtering, og en del av de generelle tiltakene er svært relevante også for denne bransjen. Ikke minst gjelder det problemet med lokalisering av nye anlegg, som er tydelig adressert i Veikartet. Her vil regjeringen, i tillegg til det som er nevnt over, legge frem en nasjonal strategi for klargjøring av grønne industriområder og industriparker med internasjonale konkurransefortrinn i hele landet. Og her er næringsministeren på hjemmebane, hans familiefirma har nettopp etablert møbelfabrikken The Plus i Magnor, den ble åpnet 3. juni.
Dette ble naturligvis ikke nevnt under presentasjonen av Veikartet, det ble derimot tilgangen på kapital og arbeidskraft. Bekymringen for EØS-avtalens statsstøtteregler synes å ha avtatt noe, Vestre varslet at staten kan gå inn med inntil 60 milliarder kroner i risikoavlastning, lånegarantier og egenkapital innen 2025, dersom prosjektene er lovende og næringslivet selv viser vilje til å satse. Vestre avviste heller ikke at staten kan delta på eiersiden dersom det skulle være formålstjenlig.
Og penger har staten nok av, men det skal jo også folk til for å gjennomføre de høye ambisjonene om nye industrietableringer. Her varslet Vestre en kompetansereform, med økt satsing på fagskolene og kortere utdanningsløp fram til fagarbeider i industrien.
Så gikk næringsministerens mitraljøselignende presentasjon over til de syv områdene det skal satses spesielt på. Disse er:
- Havvind (– Her skal vi bli verdensledende, men ingen arbeidet med det da vi overtok).
- Batterier (– Her kommer vi med en egen melding, megafabrikkene skal etableres i Norge).
- Hydrogen (– Eksport av utslippsfri hydrogen har et kjempepotensiale, spesielt til Tyskland).
- CO2-håndtering (– Fangst og lagring, men også industriell bruk av CO2 er et område der Norge skal ligge helt i front)
- Prosessindustrien (– Dette er mine favoritter, den eneste sektoren som har klart å kutte CO2-utslippene vesentlig samtidig som verdiskapingen har økt)
- Maritim industri (– Vi skal sørge for at de utslippsfrie båtene faktisk blir bygget i Norge)
- Skog, tre- og bionæringen. (– Jeg får vondt i øynene når jeg ser togene med tømmer som kjører ut av landet.)
Men denne reindustrialiseringen, som Vestre kalte det, skal altså skje samtidig med at landet kutter sine klimautslipp med 55 % innen 2030, i forhold til 1990-nivå. – På de første 32 av disse 40 årene har vi klart 4 %, det står altså 51 % igjen til de siste åtte årene. Vi kan fortsatt klare det, men det krever kraftfulle tiltak, sa næringsministeren. Og en av disse er altså CO₂-fangst og lagring. Her etterlates ingen tvil om støtten til Langskip-prosjektet og til videre teknologiutvikling. Her heter det også at Regjeringen vil legge til rette for at Northern Lights skal kunne rekruttere norske og internasjonale kunder.