Emballasjebruken har økt med 37 vektprosent det siste tiåret, den har også økt om man regner pr million kroner omsatt eller pr tonn produkt. Men mye av økningen skyldes en overgang fra plast til bølgepapp. Dermed har ikke klimafotavtrykket økt tilsvarende. Og gjenvinningsandelen har økt.
Rapporten Emballasjeutviklingen i Norge 2021 ble presentert på et seminar arrangert av Grønt Punkt nylig. Her forklarte Aina Stensgård fra NORSUS (tidligere Østfoldforskning) at emballasjebruken, til tross for alle anstrengelser for å redusere og optimalisere emballasjebruken, har økt med 12,7% pr omsatt million det siste tiåret. Og en del av forklaringen er altså overgang til bølgepapp, en annen er at næringsmidler pakkes i mindre enheter enn tidligere. Næringsmiddelindustrien er nemlig den bransjen som bruker desidert mest emballasje her i landet.
Men Stensgård ville ikke nødvendigvis være med på at den økte emballasjemengden er negativ for miljøet. – Overgang fra et materiale med lav gjenvinningsgrad til et der nesten alt gjenvinnes er positivt. Innen de bransjene vi registrerer har materialgjenvinningsandelen økt fra 57 til 71% i løpet av tiåret, sa hun. (Dette er langt over totaltallene som Miljødirektoratet opererer med, men skyldes at NORSUS-undersøkelsen baserer seg på Grønt Punkt-medlemmer innen utvalgte bransjer, red.anm.) – Vi ser også at bruken av gjenvunnet råstoff i emballasjeproduksjonen øker. Den beregnede klimabelastningen av emballasjen har da også bare økt med 0,1% i samme periode, til tross for den store mengdeveksten, fortsatte hun.
Men den potensielt viktigste positive effekten av økt emballasjebruk kommer ikke med i det presenterte tallmaterialet. – Den får vi dersom økt emballasjebruk fører til at matsvinnet reduseres, sa Stensgård. Nå finnes det ikke tilsvarende gode tall for utviklingen av matsvinnet i samme tiårsperiode, men det ble ifjor rapportert om en nedgang på 10% fra 2015 til 2020. Og et annet sted i rapporten står det at klimafotavtrykket fra emballasjen gjerne utgjør mindre enn 10% av avtrykket fra produktet inni. Altså kan emballasjemengden økes kraftig dersom det resulterer i redusert matsvinn.
– At matsvinnet reduseres kan ha mange årsaker. Men vi vet at det kastes relativt mer fra singlehusholdninger enn fra familier. Salg av mindre porsjoner vil dermed kunne redusere matsvinnet, mens det altså øker emballasjebruken, sier Stensgård til Kretsløpet.
Hele rapporten kan lastes ned fra Grønt Punkt Norge sine nettsider.
På seminaret opptrådte også Mette Follestad, som er ansvarlig for emballasjeregelverket hos Miljødirektoratet. Hun presenterte de skjerpede kravene til materialgjenvinning som nettopp har kommet inn i Avfallsforskriftens kapittel 7. Her er det nok kravene om 52% gjenvinning av plastemballasje og 30% av treemballasje innen 2030 som er de mest krevende å oppfylle.
Men det er slett ikke sikkert det stopper der. Follestad fortalte at EU arbeider med revisjon av emballasjedirektivet og at et forslag skal være klart innen 30. november. Her kan det komme nye krav, lekkasjen går i retning av et utvidet produsentansvar der emballasjebrukerne også må ta et ansvar for forsøplingen som det de setter ut på markedet fører til.