Miljødirektoratets anbefalinger for videreutvikling av produsentansvaret i Norge foreligger nå. Blant anbefalingene er opprettelse av to nye returordninger og skjerpelse av produsentenes forpliktelser i de eksisterende ordningene.
Det er det såkalte deloppdrag 2 i Miljødirektoratets arbeid med å gå gjennom og foreslå regelendringer for å forbedre produsentansvarsordningene i landet som nå foreligger, ganske kraftig forsinket. Del 1 var en utredning av behovet for endringer og ble presentert i mars ifjor. Konklusjonen der var altså at det var behov for endringer og hvilke får vi altså vite nå.
En innvending imot produsentansvaret slik det hittil har fungert er at det er stor forskjell på organiseringen av de ulike ordningene. Nå foreslår Miljødirektoratet en såkalt felles grunnmodell for alle ordningene, med større ansvar for produsentene. Alle plikter til produktdesign, ombruk, innsamling, avfallsbehandling, oppnåelse av materialgjenvinningsgrad og rapportering legges på produsent, heter det i sammendraget til det 62 siders dokumentet som nylig er oversendt Klima- og miljødepartementet.
Hvilken kostnadsdekning produsentene skal stå for har medført mye krangel mellom kommuner og returselskaper i de drøyt 20 årene produsentansvarsordningene har eksistert. Nå presiseres det at produsentene skal dekke alle kostnader, også til rapportering og såkalt holdningsskapende arbeid. Føringer for hvilke kostnader som skal dekkes fastsettes i forskrift, heter det her.
Produsentansvarets hensikt er ikke bare å sørge for at kasserte produkter og emballasje blir miljøvennlig håndtert. At produsentene bærer kostnadene skal også gi insitament til å produsere på en gjenvinningsvennlig måte. Hittil har denne effekten vært beskjeden og det vil myndighetene nå gjøre noe med. For å stimulere til sirkulær økonomi anbefaler vi at vederlagene produsentene betaler til returselskapene i større grad bør differensieres. Produkter som er lett å bruke om igjen og materialgjenvinne bør få lavere vederlag enn komplekse produkter som er vanskelig å håndtere som avfall, heter det her.
Et annet problem som har fulgt produsentansvarsordningene siden de ble etablert er gratispassasjerene. Her vil Miljødirektoratet innføre produsentregistre, slik vi i dag har for EE-produkter. Slik kan gratispassasjerer identifiseres. – Målet med returordningen er å forebygge og redusere miljøproblemer og utnytte ressurser bedre. Når produsenter er gratispassasjerer blir det dyrere for de som gjør sin plikt og deltar i systemet, sier miljødirektør Ellen Hambro i pressemeldingen som ble lagt ut sammen med utredningen.
I tillegg foreslår Miljødirektoratet en ny produsentansvarsordning for alt utstyr av plast som brukes innen oppdrett, fiskerinæring og fritidsfiske. Bortimot halvparten av avfallet som havner på norske strender stammer fra fiskeri og oppdrett.
Vi anbefaler derfor at det etableres en ny produsentansvarsordning, etter grunnmodellen, for utstyr som inneholder plast fra fiskeri, akvakultur og fritidsfiske. Det er viktig at produsentene av denne type utstyr forbereder seg på det kommende regelverket, heter det her.
Også for enkelte typer engangsplast foreslår Miljødirektoratet produsentansvar, her nevnes enkelte typer plastemballasje, våtservietter, ballonger og sigaretter med filter. Dette er en oppfølging av EUs direktiv om plastprodukter og produsentansvaret begrenser seg til å finansiere produktenes andel av kommunene sine kostnader for å rydde forsøpling og samle inn avfall fra avfallsbeholdere i det offentlige rom.
Til slutt heter det at del 3 av oppdraget vil være å utarbeide regelverk og konsekvensutrede anbefalingene i det som nå er lagt fram. Det vil med andre ord ta en stund til før Miljødirektoratets arbeid med produsentansvaret munner ut i nye forskrifter.
Mer om produsentansvar i Kretsløpets neste papirutgave, nr 6-2022.