Stortinget vil at virkemiddelapparatet skal innrettes mer mot sirkulære verdikjeder, ha bedre rapportering av byggavfall, etablere materialbanker for brukte byggevarer og ha en tverrsektoriell strategi for massehåndtering. Men å oppheve skille mellom husholdningsavfall og næringsavfall vil stortingsflertallet ikke.
Som tidligere omtalt la Høyres stortingsrepresentanter Mathilde Tybring-Gjedde og Nikolai Astrup i mai fram en pakke med 19 forslag for å fremme en mer sirkulær økonomi. Denne forslagspakken har blitt grundig behandlet i energi- og miljøkomiteen, blant annet med en egen høring 8. november. Og en måned senere foreligger innstillingen fra komiteen, den viser at det er flertall for en del av forslagene.
Regjeringen har også respondert på noen av forslagene før Stortinget har behandlet dem. Det gjelder forslaget om en strengere håndheving av deponiforbudet, skjerpede sorteringskrav for byggavfall og forenkling av regelverket for ombruk av byggevarer. I tillegg imøtekommer den nylig varslede endringen av anskaffelsesregelverket forslaget om «tiltak for å sikre at flere offentlige innkjøpere stiller krav om innblanding av resirkulerte ressurser i produkter som anskaffes». Og i Miljødirektoratets nylig framlagte delutredning om produsentansvar er forslaget om produsentansvarsordning for oppdrettsutstyr og fiskeredskap av plast en klar anbefaling.
Og tar vi med de seks forslagene som samlet flertall i komiteen får vi altså at forslagspakken fra opposisjonspartiet Høyre har fått adskillig gjennomslag. De seks forslagene som har flertall i komiteen og som dermed etter alt å dømme vil bli vedtatt i Stortinget, når de etter planen kommer til behandling 5. januar, er disse:
I Stortinget ber regjeringen kartlegge hvordan virkemiddelapparatet kan innrettes slik at man i sterkere grad støtter opp under deler av eller hele verdikjeder som bidrar til en overgang til mer sirkulærøkonomi.
II Stortinget ber regjeringen i samarbeid med aktuelle bransjer og næringer, å innhente oppdatert kunnskapsgrunnlag om kompetansebehovet forbundet med nye, sirkulære forretningsmodeller, og etablere flere treparts bransjeprogrammer.
III Stortinget ber regjeringen legge til rette for etablering av materialbanker for ombruk av byggevarer, i samarbeid med aktører i bransjen og øvrige nordiske land.
IV Stortinget ber regjeringen effektivisere og digitalisere innrapportering av avfallsmengdene fra bygge- og anleggsbransjen.
V Stortinget ber regjeringen gjennomgå relevant regelverk og utarbeide en tverrsektoriell strategi for massehåndtering i samarbeid med bygge- og anleggsnæringen.
VI Stortinget ber regjeringen legge til rette for etableringen av en digital markedsplass for overskuddsmasser, etter modell fra Bærum ressursbank.
Under høringen tok Samfunnsbedriftene sterkt til orde for at avfallsdefinisjonene i forurensningsloven skulle endres, slik at de kom mer i overensstemmelse med EUs regelverk. I praksis betyr det å fjerne skillet mellom husholdningsavfall og lignende avfall fra næringslivet. Dette var ikke en del av den opprinnelige forslagspakka, men komiteens representanter fra Høyre, SV, MdG og Kr.F. fremmet forslaget:
Stortinget ber regjeringen sikre at avfallsdefinisjonene i forurensningsloven harmoniseres med EUs regelverk, slik at definisjonene ikke skiller mellom husholdningsavfall og næringsavfall som omfattes av samme kategori.
Men dette ble ikke støttet av representantene fra regjeringspartiene eller fra Fr.P og har dermed ikke flertall. Komiteinnstillingen inneholder ellers en sann hærskare av mindretallsforslag, blant annet et fra Rødt og MdG om å fjerne all moms på reparasjon av en rekke varegrupper.