Interessen for produksjon av biokull er raskt økende. Etter noen år på snakkestadiet og et par pilotanlegg planlegges det nå flere fullskala prosjekter. Et tonn biokull binder tre tonn CO2, etterspørselen etter produktene øker og flere avfallsfraksjoner er aktuelle som råstoff.
Norsk Biokullnettverk holdt nylig sin første årskonferanse på Sola med drøyt 60 deltagere. Blant disse var representanter for den metallurgiske industrien, treindustrien, leverandørene, virkemiddelapparatet og akademia, men også en del fra avfallsbransjen. For biokull seiler opp som en aktuell løsning for flere avfallsfraksjoner.
Thomas Hartnik, inntil nylig FoU-leder på Lindum, er en av initiativtagerne bak nettverket. På konferansen oppsummerte ha statusen for biokull i Norge nå og presenterte altså biokull som et kinderegg.
Det største markedet for biokull finnes innen den metallurgiske industrien, som bare i Norge bruker hundretusenvis av tonn med fossilt kull og koks som reduksjonsmiddel i smelteverkene. Kullet er her ikke noen energikilde, det handler om at karbon er en nødvendig komponent for at de kjemiske prosessene som må til for at silisium- og aluminiumsoksyd skal bli til salgbare produkter. Arbeidet med å erstatte deler av dette med biokarbon – som er betegnelsen som gjerne brukes innen dette bruksområdet – har pågått i årtier, uten at det har resultert i noen storstilt omlegging. Klare krav til biokarbonets tetthet og kvalitet har vært et problem, i tillegg til at det finnes godt etablerte verdikjeder for de langt billigere fossile råvarene. Men økt CO2-pris og klare klimamål fra for eksempel Elkem og Norsk Hydro har ført til en intensivering av arbeidet med å få dette til. Og de kommersielle prosjektene som nå bygges eller planlegges tar sikte på dette markedet. Råstoffet i disse prosjektene er trevirke, enten biprodukter fra sagbruk eller returtrevirke.
Men Thomas Hartnik mener at flere avfallsfraksjoner egner seg for pyrolyseovnen og at det finnes flere bruksområder. Hageavfall, slam og ikke minst bioresten fra biogassanleggene ble nevnt. En omgang i pyrolyseovnen vil fjerne all plast og biokullet har unike egenskaper som jordforbedringsmiddel, i tillegg til å utgjøre en småskala karbonfangst og lagring. Under konferansen fikk deltagerne også høre om at biokull er solgt som tilleggsfôr til griser og til urbane planteprosjekter. – Jeg mener at vi bør prioritere prosjekter der biokullet ikke bare har klimaeffekt, men der også produktet representerer en merverdi, sa Hartnik.
Les mer om biokull i Kretsløpets neste papirutgave nr 1.2023