Forskere ved det statlige forskningsinstituttet National Renewable Energy Lab i Colorado konkluderer i en rapport med at kjemisk gjenvinning av plastavfall er kostbart og medfører betydelig miljøpåvirkning, skriver Inside Climate News i en artikkel.
Forskerne trekker frem teknologiene pyrolyse og gassifisering som spesielt problematiske og argumenterer for at disse ikke en gang bør betraktes som sirkulær gjenvinningsteknologi.
– Disse teknikkene krever store mengder energi og frigjør betydelige forurensninger og klimagasser for å gjøre brukt plast om til olje eller drivstoff, eller kjemikalier som benzen, toluen og xylen, og syntetiske gasser, heter det.
Andre former for kjemisk gjenvinning kommer bedre ut i denne forskningen, men den mer tradisjonelle gjenvinningsmetoden – mekanisk gjenvinning der plasten sorteres, renses, varmes opp og granuleres – klarte seg bedre både på økonomiske og miljømessige parametre, selv om denne metoden fortsatt har tekniske begrensninger, skriver de amerikanske forskerne.
Ekspertene sier at plast aldri ble utviklet med tanke på å bli resirkulert. Den består av polymerkjeder og kjemiske tilsetningsstoffer, hvorav mange er giftige, som har til hensikt å gi materialet ulike egenskaper som fleksibilitet, tekstur, klarhet og farge. Den varierende kjemiske naturen til plastavfall, som i stor grad blandes sammen etter å ha vært brukt én gang i noen minutter, gjør resirkulering enda mer utfordrende, heter det.
Rapporten foreligger samtidig som FN-diplomater diskuterer rollen kjemisk gjenvinning bør spille, både som en del av den eksisterende avtalen om farlig avfall, men også for den foreslåtte globale avtalen om plastavfall. Den kjemiske industrien driver lobbyvirksomhet for kjemisk resirkulering som en del av en «sirkulær økonomi», heter det i den amerikanske artikkelen som er gjengitt på packnews.no.