Miljødirektør Ellen Hambro har tidligere snakket om «en tsunami av nytt regelverk» fra EU. Det framgikk tydelig av hennes innlegg på det såkalte stormøtet om sirkulær økonomi at denne tsunamien ikke har avtatt i styrke, tvertimot.
– I løpet av mine mer enn 30 år i miljøforvaltningen har jeg ikke opplevd et slikt tempo og bredde i utformingen av nytt miljøregelverk, sa Hambro. Men hun virket ikke oppgitt over alt arbeidet en rettidig og korrekt implementering av dette medfører for direktoratet hun leder. – Det er rett og slett sjukt imponerende at de store ordene blir omformet til praktisk politikk i et slikt omfang, sa hun.
EUs grønne giv består av en rekke «bokser» som griper inn i nær sagt alle sektorer. En av disse boksene handler om innføring av sirkulær økonomi og den alene omfatter en hærskare direktiver og forordninger, som Hambro gikk lynkjapt gjennom. Batteridirektivet har allerede vært gjennom EU-kverna og er vedtatt, en effekt av dette er at det blir krav om standard ladeutstyr for all småelektronikk fra 2024 og for bærbare datamaskiner fra 2026. – Da blir det mindre rot hjemme hos oss, sa Hambro.
Men det tyngste regelverket foreligger nå som forslag fra kommisjonen og skal etter planen gjennom EU-systemet i løpet av våren. Det dreier seg blant annet om økodesignforordningen, som omtales som «hjertet i regelverket for sirkulær økonomi». Forslaget her inneholder en rekke krav til et vell av produktgrupper. Blant disse kravene er merking som forteller om holdbarhet, reparerbarhet, gjenvinnbarhet og innhold av sekundære råvarer, etter mønster av energimerkingen som allerede er innført. Industriutslippsdirektivet, den såkalte grensekryssforordningen og emballasjedirektivet er andre regelverk som skal behandles i løpet av året. Blant forslagene i emballasjedirektivet er at forbruket av plastbæreposer skal begrenses til 40 pr innbygger. – Det har medført noen merkelige medieoppslag. Men det vil eventuelt gjelde som et snitt for landet, vi vil ikke komme hjem til hver enkelt av dere for å telle bæreposer, sa Hambro.
Nesten alt dette regelverket er EØS-relevant og skal dermed implementeres i Norge. Hambro sa at Miljødirektoratet legger alle EUs forslag ut på høring, slik at det er mulig å respondere direkte til EU-systemet for de som blir berørt. Men Hambro rådet de som vil gjøre dette om å velge sine kamper med omhu. – Norge er et bitte lite land som ikke er medlem av EU. Det er ingen vits i å sende lange lister med alt man er uenig i, men velge ut det som betyr mest, sa Ellen Hambro.