Uunngåelig. Det var overskriften på Johs. Bjørndals leder i forrige nummer av Kretsløpet. Han skrev da om Langøya og at Kommunal- og distriktsdepartementet har opphevet Holmestrand kommunes vedtak om tiltaksforbud der.
Uunngåelig var det også at Johs. på ett eller annet tidspunkt ville trekke seg tilbake og overlate redaktørrollen til noen andre. Og det tidspunktet er nå. Han vil fortsatt være med i redaksjonen noen måneder til, men nå som journalist og mentor for den nye redaktøren. Det skal godt gjøres å fylle Johs. Bjørndals sko, han har vært Kretsløpets redaktør i 26 av bladets 28-årige historie og besitter erfaring, kunnskap og kontaktnett i tråd med det. Her er det bare å begynne å høste sitt eget. Heldigvis startes det ikke helt på bar bakke. Etter 12 år i samme tidsskriftredaksjon har det blitt noen oppdrag for Kretsløpet, selv om hoveddelen av min tid har vært brukt i andre blad.
Ny redaktør er ikke den eneste endringen for Kretsløpet nå ved årsskiftet. Bladet har også nye eiere. Fram til i høst var bladet eid av fem-seks organisasjoner og selskaper knyttet til bransjen. Det var en løsning som kom på plass etter at den første utgiveren, det halvstatlige selskapet Norsas (Norsk kompetansesenter for avfall og gjenvinning), opprettet av daværende miljøvernminister Torbjørn Berntsen, ble privatisert og oppkjøpt. Da disse organisasjonene i høst ikke lenger ønsket å videreføre sitt eierskap, ble aksjene solgt til den tidsskriftredaksjonen hvor både avtroppende og påtroppende redaktør er ansatt. Eieren av Kretsløpet er derfor i dag Det norske Skogselskap.
Bakgrunnen for at Skogselskapet ønsker å videreføre bladet var blant annet å ivareta den kompetansen som er opparbeidet i redaksjonen. Det er også en nedfelt bevissthet i redaksjonen om at selv små bransjer trenger uavhengige fagtidsskrifter, og at det gjelder så vel avfalls- og gjenvinningsbransjen som skognæringa. I dag er enhver organisasjon, bedrift eller offentlig myndighet forspent med egne kommunikasjonsrådgivere som presenterer den informasjonen som deres virksomhet ønsker å få ut. Det kan være mye nyttig informasjon å hente der, men det gir neppe hele bildet. Å samle informasjonen på ett sted, og dessuten supplere den med andre vinklinger ser vi som en viktig oppgave.
Teknologiutviklingen går sin gang. Også det er uunngåelig. I dag kan tekster skrives uten menneskelig involvering. Maskinlæring, kunstig intelligens, inntar stadig nye områder, og nylig åpnet selskapet OpenAI sin språkrobot ChatGPT til fri bruk for alle. Hva får denne teknologien å si for det skrevne ord? Og for etterretteligheten i det man leser?
Chatboten er nå i første omgang matet med data fram til 2021, og den genererer setninger basert på det. Aftenposten testet sannferdigheten i svarene den ga og konkluderte med at «ChatGPT er den rene lystløgner. Den finner på falske fakta som virker troverdige, og som derfor er vanskelige å avsløre». Og KI-ekspert Morten Irgens uttalte til Teknisk Ukeblad at «ChatGPT er verdens største pisspreikgenerator. Og det er fordi mennesker selv er pisspreikgeneratorer som fyller internett med synsing, forutinntatthet og tøv. Stapper du det inn i den ene enden av ChatGPT, kommer gjerne synsing, forutinntatthet og tøv ut i andre enden.»
Men dette er nå. Utviklingen går raskt og både OpenAI og Google arbeider med å få chatbotene sine til å sjekke fakta og bli mer til å stole på. Vi skal definitivt ikke avskrive denne teknologien, men mener det fortsatt er nødvendig at mennesker med fagkunnskap og en uavhengig tilnærming genererer tekst på gamlemåten. Slik at robotene har noe annet enn pisspreik å gulpe opp.
I dette nummeret av bladet har vi stilt chatboten ChatGPT noen spørsmål om vår bransje. Vi innrømmer at det er urettferdig å spørre om siste nytt, siden modellen foreløpig bare er matet med data fram til 2021, men vi ser også at svarene er runde og overfladiske. Vårt ønske med Kretsløpet er å gi leserne adskillig mer enn det.
I tillegg til nye eiere og ny redaktør har Kretsløpet nå fått fornyet layout og vi har inngått avtaler med nytt trykkeri og ny leverandør av abonnementstjenester. Til tross for alt det nye ønsker vi å videreføre Kretsløpets standing, som et grundig og uavhengig fagblad for bransjen, og vi håper å få gamle og nye lesere med videre.