KOSTRA for resultatmåling av renovasjon?

Om forfatteren: Erland Staal Eggen har omfattende erfaring med bruk av sammenliknende analyse av infrastrukturvirksomheter for resultatoppfølging og læring og har siden 2003 blant annet hatt ansvaret for gjennomføringen av Avfall Norges renovasjons¬bench¬marking.

Offentlige renovasjonsvirksomheter må hvert år rapportere store datamengder til KOSTRA. Hva får de igjen for strevet? EDC AS har sammenstilt sektorens ønsker om resultatmåling og krav til måle-metodene med det som er tilgjengelig fra KOSTRA.

Hva ønskes målt?

Avfall Norges faggruppe for systematisk sammenlikning (RBM) har helt siden 2005 bearbeidet dette spørsmålet. Svaret har endret seg noe over tid med økende vekt på miljøstandard, men det har hele tiden vært enighet om at det er syv indikatorer som må måles. Disse er miljøstandard, tjenestestandard, kundetil­fredshet, arbeidsmiljø/HMS, prisnivå og kostnadseffektivitet i to dimensjoner. Kostnads­effektivitet omfatter nemlig både driftseffektivitet (produktivitet) og systemeffektivitet (hvor kostnadseffektivt det etablerte renovasjonsopplegget er i forhold til det området som betjenes).

For hver indikator er det nødvendig å måle et antall underliggende indikatorer som forklarer forskjellene. For miljøstandard er det gjenvinningsgrad, CO2-utslipp, utsorteringsgrad og fem andre indikatorer, for tjenestestandard er det beholderstørrelse, hentefrekvens og seks andre, for kundetilfredshet er det 11 forhold som kartlegges, for driftseffektivitet og prisnivå er det bidragene fra syv aktiviteter osv. Til sammen har faggruppen identifisert 65 viktige resultatindikatorer for offentlig renovasjon.

Hvordan måle?

Objektiv måling krever eksterne referanser for sammenlikning. Rettferdig sammenlikning handler om å sammenlikne epler med epler og ikke med poteter eller sydfrukter. De naturgitte og dermed upåvirkelige kostnadsdriverne er observert å variere fra 50% til nesten 200% (av middelet) fra de gunstigste – til de vanskeligste områdene for renovasjon. Det betyr at en fire ganger så høy pris/kostnad vil kunne forklares utfra ramme­betingelsene alene.

Tilsvarende kunne en virksomhet med lite omfang av hytter og flerfamilieboliger i 2021 forventes å ha en samlet utsorteringsgrad på ca 50%, mens en kundestruktur med stor andel av fellesbeholdere ga en forventet utsorteringsgrad på 25%, selv om innsamlings­ordningen omfattet de samme fraksjonene. Det betyr at tilnærmet upåvirkelige forhold kan forklare resultatforskjeller opp mot 100%. Et objektivt bilde av egne resultater forutsetter derfor at det kompenseres for ramme­betingelsene. En balansert bilde forutsetter dessuten at alle de syv resultat­områder måles, da prioritering av ett område (f.eks. tjeneste­standard) erfarings­messig gir svake resultater på andre områder (f.eks. prisnivå).

Hva gir KOSTRA?

KOSTRA omfatter årlige data for samtlige kommuner, men bare tre av de 65 viktige indikatorene kan beregnes direkte. Disse er miljøindikatorene «mengde farlig avfall», «mengde til ombruk» og «utsorterings­­grad». KOSTRA gir i tillegg en indikator på pris­nivået, men denne er basert på hva en typisk enebolig betaler i fast gebyr pr. år og ikke den samlede betalingen fra alle typer privatkunder for alle typer tjenester. Hvis en graver dypere i KOSTRAs økonomi- og mengdetall, er det mulig å beregne enhets­kostnader, men disse gir begrenset informasjon fordi ramme­betingelsene, den oppgaven virksomheten utfører og kostnads­fordelingen på aktiviteter er ukjent.

KOSTRA gir indikasjoner på forskjeller i prisnivå og miljøstandard, men det er ikke mulig å fastslå om forskjellene skyldes varierende prestasjonsnivå, ufullstendig måling eller manglende hensyntagen til upåvirkelige rammebetingelser. Den «beste» på gebyr og utsorteringsgrad i KOSTRA kan rett og slett være den virksomheten som betjener et flatt område med små avstander, gunstig klima og lav andel flerfamiliehus. KOSTRA er imidlertid egnet til å vurdere egen utvikling i forhold til andre.

Resultatindikatorene