Vrakbåter er et økende problem

Tilskuddsordningen for kasserte fritidsbåter under tre tonn har eksistert siden 2017. Men manglende opplysninger om eierskapet fører til at forlatte og senkede båter er et stort problem for kommunene, spesielt rundt Oslofjorden.

I båthavna ved Kadettangen har en seilbåt sunket i løpet av vinteren. Å få den hevet og fjernet vil koste mye, og all erfaring tilsier at det vil bli umulig å finne noen som vedkjenner seg eierskapet til båten.

Vrakbåter var temaet på en av ekskursjonene på årets Hold Norge Rent-konferanse. Og deltagerne trengte ikke spasere mer enn noen hundre meter fra Kunnskapssenteret i Sandvika for å få illustrert problemet tydelig. Her hadde Kambo Marina as plassert en lekter med 16 vrakbåter, alle samlet inn på et tokt i indre Oslofjord i løpet av et døgn. Og utenfor Kadettangen stakk to master opp fra en stor seilbåt som har sunket i løpet av vinteren. – Vi vet om ti slike båter som har sunket i løpet av vinteren bare i Oslo, Asker og Bærum. Heving og fjerning vil koste minst en halv million for hver av dem, sier Sveinar Kildal. Han er engasjert til prosjektet Lekterinnsamling av vrakbåter i Oslofjorden, som har fått midler fra Handelens Miljøfond.

Bjørn Heidenstrøm i Oslofjorden Friluftsråd har tumlet med dette problemet lenge. Han kan fortelle at fantasien er stor når det gjelder å fraskrive seg eierskapet til disse båtene. – Jeg spilte bort båten i poker til Bjarte og har dessverre ikke nummeret hans, er blant forklaringene han har fått høre. – Etter et langvarig svarteperspill er det gjerne kommunen som må ta regningen, sier han.

Og hva som er løsningen har alle vært enige om lenge, nemlig et obligatorisk båtregister.

– Politikerne har skydd unna dette lenge, men nå har regjeringen i hvert fall bedt Sjøfartdirektoratet utrede saken. Det er virkelig på høy tid, sier Kildal.

Eldre småbåter som går i oppløsning kan være en betydelig kilde til mikroplast i havet.

Båter som blir tatt hånd om i Oslofjorden – gjerne etter en langvarig prosess – havner hos Kambo Marina rett nord for Moss. Her er det investert 50 millioner i et nytt bygg der båtene miljøsaneres og knuses ned, før metallene går til materialgjenvinning og glassfiberen til forbrenning. – I fjor tok vi hånd om 700 båter som til sammen utgjorde mer enn tusen tonn. Men problemet er langt større, bare de båtene som har sunket i vinter veier minst like mye, sier Kjetil Svelland som driver selskapet sammen med sine tre sønner. Han mener en ordning med en solid pant på båter over tre tonn må til for å løse problemet. Kretsløpet vil komme tilbake med en fyldig reportasje fra Kambo Marina senere.