SINTEF-rapporten om brannen i IVAR sitt sorteringsanlegg 22. juli ifjor foreligger nå. Hvordan en tilsynelatende håndterbar brann i papiravfallet kunne utvikle seg til en storbrann som ødela hele anlegget har forundret mange. Og rapporten påpeker at mye sviktet, både før og under brannen.
Undersøkelsen er utført av en tverrfaglig ekspertgruppe med personell fra SINTEF og RISE. Ingrid Nordbø, adm.dir. i IVAR kommenterer rapporten på denne måten i en mail til Kretsløpet: IVARs formål med å bestille undersøkelsen har vært å oppnå en så dyp innsikt i de bakenforliggende årsakene til hendelsen som mulig. En slik innsikt er viktig for å kunne gjøre best mulige valg ved gjenoppbygging av anlegget, og innretning av videre drift av et nytt anlegg. Brannen ved ettersorteringsanlegget har påvirket IVARs organisasjon i alle ledd. Vi har siden branndagen vært opptatt av å forstå mest mulig av brannen og brannforløpet, og vi har lagt ned et omfattende arbeid for å kartlegge hendelsen og årsakene til denne. SINTEF sin rapport gir en enda bredere og dypere innsikt i de bakenforliggende årsakene, og gir ytterliggere nye læringspunkter knyttet til både anleggsdesign og organisasjon.
Og i rapporten karakteriseres brannen som en systemulykke, der en kombinasjon av flere direkte og bakenforliggende forhold medvirket til at den fikk så stort omfang. Rapporten viser svikt i brannsikkerheten på flere nivå, både fysisk anleggsdesign, slokkesystemer og drift.Det framgår av rapporten at det var 70-80 branntilløp i løpet av de tre årene anlegget var i drift. Men alle disse branntilløpene hadde blitt slokket raskt, og fikk kun mindre konsekvenser.
Likevel står det i rapporten at ettersorteringsanlegget var nytt, og at driftsorganisasjonen ikke var kommet helt på plass da brannen inntraff. – Anlegget hadde krevende prosesser, der avfallet skulle forflyttes gjennom forskjellige delprosesser i en stor bygningsmasse. Et fellestrekk ved brannsikkerhetstiltakene i ettersorteringsanlegget var at det ikke var tilstrekkelig samsvar mellom forutsetningene som ble lagt til grunn for driften ved utarbeidelsen av brannkonseptet, og den daglige driften som etter hvert tok form. Tilpasninger ble derfor nødvendig underveis, men uten at noen hadde tilstrekkelig oversikt over hvordan dette påvirket brannsikkerheten. Dette medførte falsk trygghet ved at mange spørsmål og usikkerheter var antatt ivaretatt av det automatiske slokkeanlegget, men uten at organisasjonen hadde tilstrekkelig forståelse for disse usikkerhetene, eller fikk verifisert godt nok at brannsikkerheten faktisk var ivaretatt, står det i rapporten.
Men en avgjørende årsak til at brannen utviklet seg fra en hendelse til en katastrofe var at det tok lang tid fra brannen i mottakshallen ble ansett som slukket, til det ble oppdaget at den hadde blusset opp igjen i ettersorteringsanlegget. Her framgår det at det er hentet ut nye data som viser at det tok hele 50 minutter fra brannen blusset opp her til den ble oppdaget. Så også brann- og redningstjenestens innsats får kritikk i rapporten:
– Innsatsstyrkens innledende beslutning om å avgrense innsatsen til papirmottakshallen underbygger at de ikke hadde den nødvendige informasjon om brannobjektet til å oppnå tilstrekkelig situasjonsforståelse innledningsvis i oppdraget. Innsatsstyrkens videre handlinger oppfattes i stor grad å være konsekvenser av deres innledende situasjonsforståelse, står det her.
Rapporten kritiserer også at brannvesenet og IVARs driftsorganisasjon ikke hadde gjennomført noen fellesøvelse. – Et komplekst anlegg som sorteringshallen, og bruk av automatiske slokkesystemer slik som slokkegassanlegget, underbygger behovet for fellesøvelse, heter det her.
Hele rapporten er gjort tilgjengelig på IVARs nettsider, Her ligger også en grundig orientering fra IVAR til eierkommunene. Den konkluderer slik: Det vil bli lagt frem en sak for IVARs representantskap i juni som oppsummerer utredningene som er foretatt så langt, inkludert SINTEF sin undersøkelse, og som legger rammer for det videre arbeidet med gjenoppbygging.