Fra 1. august økes plastposeavgiften fra en til to kroner og fra nyttår økes den til tre kroner pr pose. Spørsmålet er om dette er nok til å redusere forbruket av bæreposer fra 132 pr person ifjor til 40 i 2025, slik EU-direktivet krever.
Avgiften økte fra 50 øre til en krone for halvannet år siden og mange butikker belaster nå kundene med tre kroner for en bærepose. Men likevel sank ikke forbruket med mer enn 12 prosent fra 2021 til 2022, fra 818 til 722 millioner poser. Skal EU-målet nåes må dette tallet ned til 230 millioner i 2025.
Men hva skal til før bæreposene blir så dyre at folk endrer sine vaner? I Sverige, som skal innfri det samme EU-målet, innførte politikerne en statlig avgift på tre kroner pr pose allerede i mai 2020, dette er siden økt til 3,30 kroner. De fleste butikkene belaster nå kundene med fra 6-7 kroner pr plastbærepose.
Det svenske forbruket av plastbæreposer var mindre enn i Norge også før avgiften, noe som skyldes lavere butikktetthet og mer bruk av papirposer. Men avgiftsøkningen hadde effekt, fra 2019 til 2020 ble forbruket redusert fra 74 til 55 poser pr person. Siden har det fortsatt å synke og ifjor overoppfylte Sverige EU-målet, ifølge Naturvårdsverkets statistikk var forbruket da bare 17 poser pr person. Og papirbæreposer har økt sin markedsandel fra 20 til 70 prosent.
Men avgiften er slett ikke populær og i vår fremmet Finansdepartementet forslag om en kraftig avgiftsreduksjon fra kommende årsskifte. Dette går Naturvårdsverket i en høringsuttalelse sterkt imot, her gis det uttrykk for at tidspunktet er «olyckligt vald», med tanke på at 2025 er året da EU-målet skal oppfylles.
Her i Norge vil ikke butikkjedene si noe om hva en bærepose vil koste etter 1. august, det vises til konkurranselovgivningen. Men når kontingenten øker til to kroner som det også skal betales moms av vil den direkte kostnaden øke til kr 2,50 nå og til 3,75 fra nyttår. Produksjon og distribusjon av poser er heller ikke gratis og det er neppe tvil om at posene blir dyrere og kanskje vil nærme seg svensk nivå etter nyttår. Så vil tiden vise om dette er tilstrekkelig til å få kjøpesterke nordmenn til å endre sine vaner.
Cecilie Lind, direktør i Handelens Miljøfond, sier det er vanskelig å vite hva effekten blir. – Vi vet ikke hvordan medlemmene vil reagere og hva prisen ut til kundene blir. Men vi fikk jo en forbruksreduksjon ved forrige kontingentøkning og regner med at dette vil skje nå også. Men det er ikke vårt eneste virkemiddel, gjennom kampanjen «Det store posekuttet» slår vi et slag for økt bruk av handlenett i polyester eller nylon, som kommer best ut på miljø. Dessuten anbefaler vi kjøp av avfallsposer på rull, disse er halvparten så tykke som plastbæreposene og naturligvis langt billigere, sier Lind.
På spørsmål om overgang til papirposer svarer hun at dette ikke er en løsning de anbefaler, på grunn av at miljøregnskapet for papirposer ikke er stort bedre enn for plastposer.