Samtidig med framleggingen av Statsbudsjettet og regjeringens klimastatus og plan (Grønn bok) legger regjeringen også fram en proposisjon til Stortinget for å legge til rette for at Norge kan delta i det forsterkede klimakvotesystemet til EU.
Her har EU blant annet besluttet å utvide kvotesystemet til å omfatte deler av både innenriks og internasjonal skipsfart, og vurderer også å innlemme all avfallsforbrenning i systemet.
– Jeg er glad for at vi nå legger frem denne proposisjonen for Stortinget. Det europeiske kvotesystemet er en av grunnpilarene i norsk klimapolitikk. Det er svært viktig at norsk industri har like betingelser som resten av Europa og får forutsigbarhet, sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide i forbindelse med fremleggingen.
Endringene ble vedtatt i EU i mai, og Norge og de andre EFTA-statene har jobbet i rekordfart for at vi skal kunne ta del i det forsterkede systemet fra start. Det forsterkede klimakvotesystemet har høyere ambisjoner og vil føre til større utslippskutt, opplyser departementet.
I tillegg til at kvotesystemets virkeområde utvides til å omfatte deler av utslippene fra maritim transport, vil altså flere utslippskategorier omfattes, blant annet avfallsforbrenning. Innen 2026 skal Kommisjonen vurdere om det er mulig med kvoteplikt på utslipp fra anlegg for forbrenning av avfall med sikte på innføring av kvoteplikt fra 2028. Medlemsstatene må sikre at utslippene fra anlegg for avfallsforbrenning overvåkes og rapporteres fra 2024, kan man lese i proposisjonen.
Forutsatt at Stortinget vedtar proposisjonen før nyttår og at vi innen det får innlemmet EUs forsterkede klimakvotesystem i EØS-avtalen vil anlegg for forbrenning av kommunalt avfall med samlet nominell innfyrt effekt over 20 MW omfattes av klimakvotedirektivet fra 1. januar 2024. Anleggene skal imidlertid bare omfattes av artikkel 14 om overvåking og rapportering og 15 om verifikasjon og akkreditering i første omgang.