Barn og unge arver klimaproblemet, og krever å få være med på å utforme løsningen. -Vi mener at det er helt nødvendig at klimapolitikken i stor grad tar hensyn til nettopp oss som må leve lengst med konsekvensene, er Klimautvalget Ung sin klare beskjed til politikerne.
Klimautvalget Ung overleverte sine anbefalinger til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen fredag 27. oktober, samtidig som Klimautvalget 2050 presenterte sin rapport.
Meldingen til politikerne er klar: Klimautvalget Ung forventer at innspillene lyttes til. Barn og unge må gis reell medvirkning i utvikling, gjennomføring og evaluering av tiltakene som skal føre til et lavutslippsamfunn i 2050. Det betyr en plass ved bordet når beslutninger tas, og en skikkelig tilbakemelding på hva som skjer med innspill barn og unge gir.
-Vi er opptatt av at ansvaret først og fremst ligger på de som er voksne i dag. Alle voksne har et ansvar for å snakke om klima på en måte som kan gi barn framtidshåp. Politikere har et enda større ansvar for ikke bare å snakke om, men også føre en klimapolitikk som fremmer håp, heller enn å fremme apati hos barn, skriver utvalget i sin rapport.
Representerer 600.000 unge
Klimautvalget Ung er en ressursgruppe fra Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), som er en paraplyorganisasjon for over 100 landsdekkende organisasjoner med til sammen over 600.000 medlemskap. Utvalget har hatt verksteder hvor de har jobbet seg gjennom ulike temaer og innfallsvinkler til problematikken. Deltakerne har vært barne- og ungdomsorganisasjonene som holder på med andre ting enn klima og miljø, som studentpolitikk, friluftsliv, speiding eller livssynbaserte aktiviteter.
-Vi har jobbet for å få fram stemmene til barn og unge som ikke aktivt har engasjert seg i klimakampen, men som i like stor grad blir påvirket av endringene vi står overfor for å nå klimamålene vi har satt oss, skriver utvalget.
Enkelt kommunikasjonsgrep
Bakgrunnen for det er at diskusjonene om klimapolitikk lett blir kompliserte, med ord og regnestykker som er vanskelige å forstå. Det bidrar til uro og apati, i stedet for engasjement og deltakelse. Utvalget bruker sitt eget arbeid som eksempel på hvor lite som skal til for å komme over kommunikasjonskneika:
-Deler av ressursgruppa var overrasket over hvor lite mange visste om klimasaken, men samtidig erfarte de at mange ble veldig engasjerte når de ble spurt om konkrete problemstillinger.
Klimautvalg Ung oppsummerer sine anbefalinger i fire punkter:
- Demokratisk styring
Flere klimamål bør ligge fast uavhengig av regjeringssammensetning. Noen eksempler: fastsatt og jevn økning av CO2- avgiften, krav om nasjonale og lokale klimaregnskap, årlig nedjustering av priser på kollektiv transport, årlig oppjustering av avgifter på flyreiser, og forutsigbare bevilgninger til forskning og innovasjon.
- Rettferdighet, økonomi og sosial utjevning i klimapolitikk
Rettferdighet, spesielt økonomisk rettferdighet og sosial utjevning, bør være et svært sentralt hensyn i klimapolitikken fram mot 2050. Eksempler: Nye klimatiltak må ikke rammer de som allerede er dårlig stilt i uforholdsmessig grad. Norge bør kutte sine utslipp raskere enn
utviklingsland som er hardere rammet av både økonomisk nedgang og klimakrise. Norge bør ha en egen kvote for katastrofefordrevne, som ikke går på bekostning av andre flyktninger.
- Utdanning – lære mer om å leve bærekraftig
Læreplanen i 1-10- trinn må inkludere kunnskap og praktiske verktøy til å gjennomføre grønn omstilling. En solid satsing på høyere yrkesfaglig utdanning, tilsvarende det som finnes i andre deler av Europa, må også etableres i Norge. Flere studieplasser innen fornybar energi, bioenergi, grønn næringsutvikling, landskapsforvaltning etc.
- Villighet til endring
Aktører og produsenter må ta et større ansvar for sine klimautslipp, slik at enkeltmennesker kan gis verktøyene til å handle klimavennlig. Eksempler: Klimamerking av klær og sko, økt støtte til skomakere og skreddere som driver med reparasjoner, styrking av Norsk landbruk, umiddelbar stans i leting etter nye oljefelt, og gradvis utfasing av norsk oljeproduksjon, med mål om full stans i 2035.
-Det er i underkant av sju år til vi skal ha kuttet 55 prosent av utslippene i Norge. Om 27 år skal vi ha kuttet 90-95 prosent av utslippene vi har i dag. Det er store kutt og ganske liten tid. Tiden til å gjøre små grep er rett og slett ikke lang nok. Derfor er vi ekstra tydelig på at å gjøre små grep over lengre tid er en løsning som forutsetter at vi har bedre tid enn det vi har. Vi må rett og slett prioritere hardere enn det som er behagelig, konstaterer Klimautvalg Ung.
Hele rapporten kan leses her
Presentasjonen av rapporten kan ses her: