Årsskifte er tid for tilbakeblikk. I årets første nummer av Kretsløpet har vi tatt et slikt, og det gir et godt bilde av bredden i aktiviteter, satsinger og rammeverk som preger bransjen, og av hvor mye som skjer på et år.
Galopperende kostnader for driftsmidler, drivstoff og finansiering med påfølgende økninger i renovasjonsavgifter har preget 2023. Det har også nytt regelverk.
Et eksempel på nytt regelverk er det reviderte emballasjedirektivet fra EU som antakelig nærmer seg ferdigstillelse – og som ligger an til å bli så til de grader revidert at enkelte har omtalt det som en reform. Alt tyder på at det skifter status fra direktiv til forordning, så her må landene bare innrette seg etter det som kommer fra EU. Drikkevarebransjen er ekstra spent på om det vil bli åpnet for unntak fra ombrukskravet eller om vi i Norge må gå tilbake til tomflaskesortering, -transport og -vasking. Og Plastretur håper den nye lovgivningen vil inneholde krav og retningslinjer som vil bidra til at gjenvinningsmålene nås og gjenvunnet materiale kan nyttes.
En annen gjenganger fra fjoråret er forbrenningsavgiften. Også den er knyttet til plastavfallet, siden det er dette som gir de fossile CO2-utslippene ved avfallsforbrenning. Målet med avgiften er å få plasten ut av restavfallet og redusere disse utslippene, men hvor treffsikker denne avgiften er vil nok fortsatt være et diskusjonstema i året som kommer.
2023 har også bydd på mye stoff om stoff – altså tekstiler. Snart kommer kravet om separat innsamling av tekstilavfall, fraksjonen som mange omtaler som «den nye plasten». Her må det på plass både innsamlingsrutiner og ikke minst en plan for hva som skal skje med alt som samles inn. Det vil definitivt fortsatt komme rikelig med stoff å fordype seg i.
Parallelt med nytt regelverk kommer nye satsinger for å møte dette. Utallige store og små initiativ når det gjelder ombruk har dukket opp. Men også større gjenvinningsetableringer.
Vi må innrømme at Sverige her ligger et hakk foran Norge og nevner Stena Recyclings gjenvinningsfabrikk for litiumionbatterier, Ragn-Sells anlegg for gjenvinning av salt fra flyveaske og Svensk Plaståtervinnings store utvidelse av sitt plastsorteringsanlegg. Alle disse anleggene åpnet i fjor. Men også i Norge skjer det litt. I Sandefjord har Norsk Tekstilgjenvinning så smått startet opp, og Plastretur og Tomra er i gang med å bygge et nasjonalt plastsorteringsanlegg i Østfold. Flere mindre initiativ og gründerbedrifter dukker opp og gir seg i kast med utfordringene det er å utvikle nye teknologer og produksjonslinjer. I 2023 har vi også sett hvor vanskelig dette kan være. Selskapet Biozin skulle lage biodrivstoff av rester og avfall fra treindustrien, men måtte gi opp da samarbeidspartner Shell trakk seg. På Klemetsrud var grunnarbeidene på tomta i gang for et anlegg som skal fange CO2 fra avfallsforbrenningen der, men måtte foreløpig legge prosjektet på is som følge av økte kostnader og praktiske utfordringer. Treforedlingsbedriften Forestias renseanlegg for returtre har lidd samme skjebne, av samme grunn. I Sverige strever selskapet ReNewCell, som er i gang med resirkulering av cellulosebasert tekstilavfall, i motbakke. Lave salgstall gjør at de må redusere produksjonen. Det grønne skiftet skjer åpenbart ikke av seg selv.
Branner er en annen utfordring – kanskje bransjens største. Branntilløp er en del av hverdagen for ansatte på avfallsanlegg, men tro om ikke all oppmerksomheten om feilsortert farlig avfall som blant annet batterier, forsikringsselskapenes nye og strenge praksis og selskapenes egne rutineinnskjerpelser har hatt effekt. I 2023 har de store brannkatastrofene heldigvis uteblitt.
Skal vi våge å spå om framtida, vil nok de samme temaene prege spaltene også i 2024. Noe vi antakelig kommer til å se mer av er myndighetenes krav om bærekraftsrapportering, som vil komme for børsnoterte selskap fra i år og etter hvert for andre selskaper – med de største først. I vår bransje er det allerede flere selskaper som har tatt dette inn over seg og er i gang med å forberede seg på kravene. Nylig fikk Kretsløpet et spørreskjema tilsendt fra et selskap som abonnerer på vårt blad, der de ønsket informasjon om våre løsninger knyttet til bærekraft. Fordi vi er en av deres leverandører. Man skal nemlig ha kontroll med hele verdikjeden og sikre seg at både leverandører og kunder følger reglene. Dette kommer til å gjennomsyre hele samfunnet. Det er bare å forberede seg.