Biokull, organisk materiale forkullet gjennom en pyrolyseprosess, har mange bruksområder, men foreløpig liten betalingsvillig etterspørsel. På Bioenergidagene ble nye muligheter presentert.
Biokull kan som kjent brukes som erstatning for fossilt kull i industrien og som jordforbedringsmiddel eller fôrtilsetning i jordbruket. Det har også en del andre mulige anvendelser som blant annet tilsetning i betong og til rensing av forurenset jord og vann.
For industrien er fortsatt det fossile kullet rimeligere, med mer kjent kvalitet og sikrere leveranser. Og for jordbruket er det et stykke fram til at den gode effekten kullet har på jordstruktur og næringsinnhold utløser betalingsvilje for å pløye det ned i matjorda.
Enkel og effektiv karbonlagring
– Potensialet for biokull innenfor verdiskapning, sysselsetting, ressursutnyttelse, materialgjenvinning og ikke minst utslippsreduksjoner i form av karbonfangst og substitusjon er stort, men fortsatt urealisert, sa Alexandra Rassat fra Norsk Biokullnettverk da hun innledet denne sesjonen på Bioenergidagene.
Her ble nye muligheter for et karbonkvotemarked presentert. For faktum er at når biokullet graves ned i jorda, blir det aller meste av det liggende der i hundrevis av år. Og når dette er kull som kommer fra organisk materiale som nylig har hentet sitt karbon i form av CO2 fra atmosfæren, blir denne karbonfangst- og lagringsmekanismen en karbonnegativ prosess. Det er jo akkurat det vi trenger. Men hvem skal betale for dette?
Sertifikatsalg
Paul Ferguson i firmaet Accend jobber med rådgivning, livssyklusanalyser, CO2-sertifikater og klimaregnskap.
– Den tjenesten vi tilbyr er en kombinasjon av LCA-analyse for å finne ut hvor mye netto karbon det er igjen i biokullet kundene har produsert, og å hjelpe dem med å markedsføre og selge sertifikat for det, sa Ferguson. Han mente på bakgrunn av samarbeid med aktører i Nord-Amerika, at det frivillige karbonkvotemarkedet kommer til å ha en viktig rolle for biokull framover. Både fordi det gir en inntekt, innebærer en diversifisering, i den forstand at man får to inntektsstrømmer istedenfor en og fordi det trekker oppmerksomhet til bransjen.
– Mange av prosjektene for å nå 1,5-gradersmålet er ikke økonomisk bærekraftige på egenhånd, de krever en form for ekstern finansiering, sa han og fortalte at det rundt 2019 begynte å dukke opp markedsplasser for å finansiere karbonfangst. Og etterspørselen er økende.