Nytt verktøy for grønnere offentlige anskaffelser

Alle har lenge vært enige om at en mer målrettet bruk av de nær 600 milliardene som det offentlige kjøper varer og tjenester for årlig, vil kunne gi et viktig bidrag til det grønne skiftet. Likevel har ganske lite skjedd, nå har DFØ lansert en handlingsplan for å få opp tempoet.

Handlingsplan for økt andel klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser og grønn innovasjon er det omstendelige navnet på planen som Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) lanserte få dager før stortingsvalget. Her skal de mange innkjøperne som tar avgjørelser om innkjøp til små og store kommuner og offentlige virksomheter kunne få konkret hjelp til å gjøre sine avgjørelser mer klima- og miljøvennlige. For, som det ble sagt under lanseringen, det handler ofte mer om for liten kompetanse enn om manglende vilje. Og det kom da også fram at 70 % av de statlige og kommunale virksomhetene har rapportert at de mangler kompetanse på dette området.

 

Reglene er på plass

Regelverket skulle nå ikke være til hinder for en positiv utvikling. En ny lov om offentlige anskaffelser trådte i kraft i 2017, og den pålegger alle offentlige virksomheter «å innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger, der dette er relevant». Handlingsrommet skulle dermed være på plass, men en såkalt modenhetsanalyse viser at det foreløpig er svakt utnyttet. Og blant barrierene som ble identifisert er manglende kunnskap om løsningene, frykt for å gjøre feil, manglende skalering og rett og slett at grønne løsninger koster mer.

 

SELFØLGELIGHETER?: Handlingsplanen presenterer 10 såkalte hovedgrep. LUP er en forkortelse for Nasjonalt program for leverandørutvikling.

Dynamisk prosess

Hva som er mest klima- og miljøvennlig har vist seg å variere litt over tid, og under lanseringen fikk vi vite at det skulle presenteres oppdaterte versjoner av Handlingsplanen to ganger til før 2030. Men den som nå ble presentert består av 10 såkalte hovedgrep (se figur) og det er opplistet en rekke tiltak under hver av dem. Gjennom å plukke ut åtte såkalt prioriterte innkjøpskategorier gir den også gir også signaler om på hvilke områder innsatsen bør settes inn. Disse er:

* transport

* bygg, anlegg og eiendom

* mat og måltidstjenester

* plastprodukter og produkter som inneholder plast

* IKT/elektriske og elektroniske produkter

* batterier

* møbler

* tekstiler

VIKTIGST: Figuren viser de fem kategoriene der offentlige innkjøp bidrar til de største klimautslippene. Figur fra Handlingsplanen.

 

 

– Hva med å ikke anskaffe?

Mange av de 64 sidene Handlingsplanen består av er brukt til å gi gode eksempler og beskrive spesifikke tiltak innen disse kategoriene. Spesielt har tiltak som kan redusere klimautslippene fra offentlig anskaffet transport viet god plass. Men DFØ-direktør Hilde Singsaas var under presentasjonen også innom det mest miljøvennlige tiltak av de alle, nemlig å ikke gå til en ny anskaffelse. – Rehabilitering i stedet for nybygg og ombruk i stedet for nyanskaffelser bør vurderes i prosessen, sa hun.

 

– For langsomt

Handlingsplanen har ikke blitt viet noen stor oppmerksomhet etter lanseringen og de få som har ytret seg har vært kritiske.  – Planen er ikke målrettet nok til å gi det taktskiftet som er nødvendig i omstillingen til et mer bærekraftig samfunn, skriver Avfall Norges næringspolitiske sjef Kåre Fostervold på organisasjonens nettsider. – Beregninger viser at offentlige innkjøp står for rundt 16 % av landets klimafotavtrykk, det er mer enn all veitrafikken. Det offentlige burde derfor innføre umiddelbare tiltak som gir effekt raskt. Men handlingsplanen ser ut til å legge opp til en 10-årig prosess for den ønskede omstillingen. Fostervold håper en ny regjering vil ta grep og bidra med konkrete løsninger framfor langsiktige planer.