Blant innlederne på Avfall Norges arrangement Shit in – shit out på Arendalsuka var direktør Hans Petter Karlsen i Renovasjons- og gjenvinningsetaten i Oslo. Han brukte en god del av sin taletid på å uttrykke frustrasjon over plastemballasjen.
– Ordet produsentansvar betyr at produsentene faktisk tar ansvar for det de sender ut på markedet. Og det finnes slike ordninger som fungerer ok, men noen som absolutt ikke gjør det. Min jobb er også å verne innbyggerne i Oslo og renovasjonsgebyret, og jeg irriterer meg særlig over plastemballasjen. Her får vi rundt tusen kroner pr tonn for utsortert plastemballasje. Et tonn utgjør et ganske stort volum plast og alle som har vært borti det vet at dette ikke er i nærheten av å dekke kostnadene til innsamling og sortering. Innbyggerne må ta regningen og dette gjør oss egentlig til lovbrytere, det er brudd Forurensningslovens bestemmer om selvkost, sa Karlsen. Han understreket at han ikke ønsket å angripe returselskapet som tar hånd om Oslos plastemballasje, men systemet.
– Og i tillegg er bare rundt halvparten av plastemballasjen som brukes i dag faktisk gjenvinnbar, resten må brennes. Kostnaden til dette belastes også renovasjonsgebyret. Om ordet produsentansvar skal ha noen mening må det stilles langt strengere krav til hva som settes på markedet. Vi planlegger nå anlegg på Haraldrud til milliarder for å møte EU-kravene, men det er meningsløst om det ikke er mulig å gjenvinne det som kommer ut av det. Gjenvinning er industri som krever gode råvarer. Vi som bransje må ha standarder og klare kvalitetskrav til det vi skal levere. Da blir gjenvinnbarhet et nøkkelord, sa Karlsen.
Han mente det måtte komme nye regulatoriske krav fra myndighetene, men mente også at oppfølgingen av det regelverket som allerede finnes er for svak. Karlsen var også innom forskjellen på kravene til husholdningsavfall og lignende avfall fra næringslivet. – Regelverket overfor næringslivet er skuffende svakt, sa han.