Landets nybakte riksrevisor Karl Erik Schøtt-Pedersen uttrykte misnøye med offentlige innkjøperes klima- og miljøbevisst da han 3. februar presenterte en undersøkelse Riksrevisjonen har foretatt.
Det offentlige kjøper varer og tjenester for den nette sum av 600 milliarder kroner årlig og det er beregnet at klimabelastningen fra disse anskaffelsene utgjør ca 16 prosent av landets samlede klimautslipp. Potensialet er derfor stort og da ny lov om offentlige anskaffelser trådte i kraft i 2017, ble kravene til klima- og miljøhensyn skjerpet.
For å undersøke om dette har hatt noen effekt har Riksrevisjonen undersøkt de offentlige anskaffelsene innen fem kategorier (se tabell):
Riksrevisoren er ikke fornøyd med disse resultatene. – Undersøkelsen vår viser at ambisjonsnivået ofte er lavt selv om offentlige oppdragsgivere stiller klima- og miljøkrav i mange anskaffelser. Offentlig sektor har en betydelig markedsmakt og potensialet for å redusere klimagassutslippene er stort. Dessverre må vi konkludere med at myndighetene ikke har gjort nok for at det offentlige reduserer klima- og miljøbelastningen når de kjøper varer og tjenester. Det er kritikkverdig, sa Schjøtt-Pedersen.
Han var særlig forundret over at det i nesten halvparten av kjøretøy-anskaffelsene ikke ble stilt noen miljøkrav. – Dette er overraskende med tanke på den rivende utviklingen vi har sett av lavutslippsbiler de seneste årene. Her blir offentlig sektor tvunget til å ta grep fremover med de nye og strengere utslippskravene i anskaffelsesregelverket, sa Schjøtt-Pedersen, og sikter til at det fra 1. januar ble innført nullutslippskrav for offentlige anskaffelser av personbiler, det samme kommer for lette varebiler fra 2023 og for bybusser fra 2025.
Schøtt Pedersen nevnte ikke avfallsanskaffelsene spesielt, men i rapporten står det at selv om innsamling av husholdnings- og næringsavfall kan stå for opptil en firedel av en kommunes transportrelaterte utslipp, viser undersøkelsen at to tredeler av anskaffelsene på dette området har et lavt ambisjonsnivå når det gjelder å fremme klimavennlige løsninger.
Men hva mener så Riksrevisjonen må gjøres for å få til en mer klimabevisst bruk av alle milliardene? Ifølge Schøtt-Pedersen handler det mye om kunnskap. – Det er utarbeidet et bra veiledningsmateriell, men det kan gjøres mer brukervennlig og mer kjent for offentlige innkjøpere. Det er vår viktigste anbefaling, sa han.
Schøtt-Pedersen påpekte også at det fortsatt mangler statistikk og såkalt styringsinformasjon ved offentlige innkjøp, selv om behovet for dette har vært påpekt i stortingsmeldinger og handlingsplaner i mange år.
Riksrevisjonen finner dette «kritikkverdig». Det er det mildeste begrepet i Riksrevisjonens vokabular når misnøye skal formuleres og brukes for å karakterisere mangelfull forvaltning der konsekvensene ikke nødvendigvis er alvorlige. De øvrige begrepene er Sterkt kritikkverdig, Alvorlig og Svært alvorlig. Den siste kategorien benyttes der konsekvensene for samfunnet eller berørte borgere er svært alvorlige, for eksempel risiko for liv eller helse.