Den nye svenske regjeringen har nettopp fått vedtatt sitt første budsjett i Riksdagen. Her opprettholdes den forrige regjeringens forslag om å avvikle forbrenningsavgiften som ble innført i 2020. Dermed forsvinner en avgift på 125 kroner pr tonn avfall fra nyttår.
Vedtaket er til dels begrunnet i energikrisen Europa for tiden opplever: «Avfallsforbrenningsskatten har ført til at en del kraftvarme og varmeverk har revidert sine reinvesteringer og nyinvesteringsplaner allerede ett år etter at skatten ble innført. Dette risikerer å påvirke effektsituasjonen negativt», skrev den forrige regjeringen i sin begrunnelse for fjerningen. Og regjeringen Kristersson, som tiltrådte 18. oktober, har altså ikke noen annen oppfatning.
Vedtaket står i skarp kontrast til norske politikeres håndtering av dette spørsmålet. Her ble det innført en avgift på 192 kroner pr tonn fossilt CO₂ i fjor, som en enstemmig finanskomite når går inn for å øke til 476 kroner fra årsskiftet. Dette betyr at avgiftsbelastningen pr tonn avfall vil øke fra 106 til 262 kroner.
Men med i det totale bildet hører det med at Sverige er et av tre land som har innlemmet avfallsforbrenning i EUs kvotesystem. Her har kvoteprisen i løpet av 2022 variert mellom 60 og 98 euro pr tonn CO₂, 12 desember er prisen på 90 euro (932 kroner med dagens kurs). Om den samme beregningsmåten brukes i Sverige (et tonn avfall gir 550 kg fossilt CO₂ ) vil altså hvert tonn avfall som forbrennes i Sverige belastes med 513 kroner (omregnet til NOK). Men varmeproduserende sektor i landet har foreløpig rundt 20 prosent såkalt frie utslippsretter, noe som idag betyr at kvoteplikten belaster svensk avfallsforbrenning med rundt 400 kroner pr tonn.
Det samme gjelder de tre kvotepliktige anleggene i Norge (Frevar, Sarpsborg Avfallsenergi og Borregaard). For disse foreslås det da også at CO₂-avgiften til staten reduseres ned til 96 kroner pr tonn CO₂, som altså tilsvarer snaue 53 kroner pr tonn avfall.
I bransjeorganisasjonen Avfall Sverige er man godt fornøyd med at forbrenningsskatten fjernes. – Endelig, sier vi. Flere utredninger har vist at forbrenningsskatten ikke styrer avfallsstrømmen fra energi- til materialgjenvinning, slik intensjonen var. Virkemidler for det må settes inn i en tidligere fase. Den mest merkbare effekten av skatten har vært kostnadskrevende administrasjon for anleggene, sier rådgiver Klas Svensson.