I løpet av høsten og vinteren skal In The Same Boat levere søppel tilbake til sine eiere i fiskerinæringen.
Ca. 80% av plastsøppelet In The Same Boat fjerner fra norske strender kommer fra kommersielt fiske. Forsøplingen fra fiskeri består av trålnot, snurrevad, trålkuler, trosser, fendere, spillolje, pakkebånd og pakkeplast fra fabrikktrålere – og fiskekasser.
Mens det meste av utstyret er umerket og vanskelig å spore, er fiskekassene ofte påført logo, navn og adresse.
– I løpet av høsten skal vi samle på slike logoer fra fiskekassene, og når ryddesesongen er over i november setter vi seil sørover langs Norges kyst og over til Shetland og Skottland, for å levere tilbake disse logoene, forteller Rolf-Ørjan Høgset, grunnlegger og styreleder i In The Same Boat i en pressemelding.
Målet er å møte ledelsen i selskapene som eier fiskekassene.
– Det har vært vanskelig å få til samarbeid med fiskerinæringen, til tross for at fiske er kilde til 80% av søppelet vi rydder, og nå blir vi litt tøffere i språket og går direkte til de enkelte selskap. Vi håper likevel å få til en positiv og konstruktiv dialog om hvordan fiskerinæringen kan gjøre en større innsats for å redusere forsøpling fra egen virksomhet.
In The Same Boat har siden 2017 ryddet 1500 tonn plast langs Norges kyst, og samarbeider både med havbruk, shipping, olje og energi og flere andre bransjer, men fiskerinæringen har ifølge Høgset vært fraværende:
– Vi hadde god dialog med Norges Fiskarlag tilbake i 2018, men etter hvert som vi begynte å tallfeste mengdene avfall fra fiskeri og vise frem de enorme mengdene nett vi finner, har forholdet vært kaldere. Vi håper dette kan snu, og at fiskerinæringen ser at vi er den mest effektive løsningen for å rydde opp i gamle problemer, og at vi også kan bidra til å finne løsninger som reduserer tap av utstyr – vi er ikke en trussel, men en del av løsningen.
– In The Same Boat har uendelig tilgang på langtids frivillige, dvs. arbeidskraften som kreves for å rydde opp. Tusenvis av unge voksne står på venteliste for å få komme til Norge og rydde opp på frivillig basis. Det eneste som skal til er å dekke de tekniske kostnadene med oppryddingen og behandling eller gjenvinning på en forskriftsmessig og god måte.
– Siden 80% av det vi finner er fiskerirelatert burde fiskerinæringen i hvert fall dekket 80% av kostnadene med å behandle avfallet. Dette er en stor kostnad for oss.
Norske og utenlandske fiskeri
Fiskekassene med logoer kommer fra både Norske fiskeri og Norges nærmeste naboer rundt Nordsjøen, som Shetland og Skottland.
– Vi finner også kasser fra Canada, Island, Færøyene og noen ganger andre land lenger sør i Europa og til og med andre verdensdeler, men det er ingen tvil om at det meste av det vi finner er ganske kortreist.
En rapport fra Mepex Consult AS forteller at 77% av forsøplingen som kan identifiseres langs Norges kyst kommer fra norske kilder. Høgset mener likevel at andelen avfall fra fiskeri kan variere fra dette:
– Siden utstyr fra fiskeri sjelden er merket, utenom logoene på fiskekassene, er det vanskelig å si hvor utstyret kommer fra, men siden det samme utstyret og de samme metodene i stor grad brukes av alle de store fiskerinasjonene i Nordsjøen går vi ut fra at en ganske stor andel er norsk – Forsøplingen er nok proporsjonal med aktiviteten i Nordsjøen.
Erfaringen generelt er at forsøplingen langs kysten er kortreist.
– Da vi var på ekspedisjon på Island og Færøyene sammen med Hold Norge Rent tidligere i år fant vi mye forsøpling fra fiskeindustrien som kunne tilskrives de lokale aktørene, på samme måte som vi finner mye fra norske kilder her i Norge.
Gode resultater innen havbruk
Ifølge Høgset er plastforsøpling fra havbruk redusert til nært null siden 2017. – Gjennom tett dialog og samarbeid har vi fått jobbe med havbruksnæringen for å finne løsninger som hindrer forsøpling, og på få år er forsøplingen fra havbruk kraftig redusert, både gjennom praktiske løsninger og holdningsskapende arbeid. Det er dette vi ønsker å oppnå også med fiskerinæringen.
Spent på mottakelsen
– Vi er selvsagt spent på hvordan mottakelsen vil bli når vi kommer rundt og leverer tilbake logoene fra fiskekassene. Vi vil kommunisere hyppig i sosiale medier og på den måten øker vi også presset fra samfunnet rundt oss om at fiskerinæringen må ta ansvar – og til syvende og sist er det nettopp ansvar det handler om – for fiskerinæringen har et ansvar for egen forsøpling, som ikke blir fulgt opp hverken av myndighetene eller næringen selv. Tiden er inne for endring, og vi vil gjøre alt vi kan for å hjelpe til i prosessen – målet er et rent og bærekraftig hav, som også fiskerinæringen kan leve av i fremtiden.
Les også:
Internasjonal standard for avfallsreduksjon og -håndtering på fiskefartøyer lansert
Øker bevisstheten hos fiskerne