Eksportregler gjør gjenvinning tungvint

Nofir samler inn kassert redskap fra fiskeri- og havbruksnæringen. Det klart største volumet er oppdrettsnøter, som på grunn av kobberimpregnering er definert som farlig avfall. Dette har skapt problemer, men er også en medvirkende årsak til at det meste av disse faktisk blir levert inn til Nofirs system.

 

Øistein Aleksandersen er daglig leder i Nofir, selskapet som ble opprettet i 2008 for å etablere et landsdekkende system for innsamling og gjenvinning av kassert utstyr fra fisker- og oppdrettsnæringen.

 

Blir til nylontråd i Slovenia

Han kan fortelle at endringer av regelverket har skapt store problemer for selskapets nedstrømsløsning. Den består kort fortalt i at materiale egnet for gjenvinning først sendes til Litauen for prosessering, deretter til Slovenia for gjenvinning til nylon, såkalt Econyl, hos selskapet Aquafil. – Kobberimpregnerte nøter har hele tiden vært definert som farlig avfall i Norge, derfor har det ikke vært noe alternativ å legge dem på deponi. Men i 2018 ble disse nøtene definert som farlig avfall også i EU, og dermed ble det stopp for eksporten. Dermed fikk vi ikke sendt noe til gjenvinning verken høsten 2018 eller i 2019 og fikk et saftig underskudd, forteller Aleksandersen.

 

Fra full stopp til rekordår

Men mot slutten av 2019 kom eksporttillatelse for dette avfallet endelig på plass og dermed ble 2020 et rekordår for Nofir, som samlet inn 6240 tonn, hvorav 4600 tonn oppdrettsnøter. – Det hadde samlet seg opp en del, vi regner med at det genereres mellom 3000 og 4000 tonn årlig, forteller han.

Men utfordringene var ikke over, fra nyttår sørget endringer i Basel-konvensjonen (som Norge tok initiativ til) at eksport av plastfraksjoner som tidligere ikke krevde tillatelser nå gjør det. – Vi har derfor ikke fått sendt noe fiskeriredskap hittil i år, men nå har vi nettopp fått en tillatelse som gjelder ut året. Men det kreves at vi melder fra om hver eneste sending, med tids- og ruteangivelse, uten mulighet til å gjøre endringer underveis. Dette gjør definitivt systemet vårt mindre fleksibelt og mer tungrodd, men vi skal nok klare å forholde oss til det, sier Aleksandersen.

 

– Produsentansvar vil fungere

Det har i årevis vært snakk om å innføre produsentansvar for utstyr til fiskeri- og oppdrettsnæringen, som jo står for en betydelig andel av den marine forsøplingen. Men så langt har ikke dette blitt noe av, spørsmålet er om det ville betydd noe for Nofirs virksomhet om det ble innført: – Når det gjelder oppdrettsnøtene tror jeg vi får hånd om mesteparten uansett, fordi disse som nevnt er farlig avfall og fordi de gjerne kommer fra større aktører som vil ha skikkelige ordninger for avfallet sitt. Men for andre fraksjoner, som garn og tauverk, tror jeg innføring av et produsentansvar med krav til gjenvinningsandel kunne hatt stor betydning. Her er jo forholdet at materialverdiene ikke dekker kostnadene vi har for innsamling og klargjøring for gjenvinning. Dermed blir det billigere å la kassert utstyr gå på deponi, noe som dessverre fortsatt skjer i betydelig grad, sier Aleksandersen.

Men dette vil det om ikke lenge bli en endring på – EU’s såkalte SUP-direktiv (single use plastic) krever at alle medlemstater innfører en produsentansvarsordning for fiskeriredskap innen 2025, så det er bare et tidsspørsmål før vi får det i Norge også, avslutter Øistein Aleksandersen.