Mengden innsamlet EE-avfall i Norge har falt fra 22 kg pr innbygger i 2010 til 18,2 kg i 2018, det utgjør bare halvparten av EE-produktene som ble solgt dette året. Men om dette hovedsakelig skyldes at EE-avfall avhendes utenfor systemet eller svakheter ved statistikken er ikke like lett å fastslå.
En ny rapport fra Norsus (tidligere Østfoldforskning) viser at mengden EE-avfall som samles inn gjennom returselskapene har en fallende tendens i de nordiske land, mens det er økning i resten av Europa. I alle de tre nordiske landene har innsamlet mengde pr innbygger falt med 18% fra 2010 til 2018, mens 15 undersøkte EU-land utenfor Norden i snitt har en vekst på 46% i samme periode.
Norge var tidlig ute med produsentansvar for EE-avfall og har lenge betraktet seg som et foregangsland. Og med et årlig innsamlingsvolum på 18,2 kg pr innbygger er vi fortsatt best i klassen, fulgt av Sverige med 14,2 kg. Snittet for de 15 landene utenom Norden er 10,6 kg, en økning fra 7,2 kg pr innbygger i 2010.
Men Norsus har også undersøkt hvor mye EE-produkter som årlig settes på markedet. Her ligger vårt rike land soleklart og stabilt på toppen, med 34-37 kg pr innbygger i hele perioden. Tallet for 2018 var 36,0 kg, noe som betyr at volumet som ble samlet inn gjennom produsentansvarssystemet det året bare er drøyt halvparten av det som ble solgt. Vi er med andre ord langt unna EU-målet om 65% innsamling, ifølge rapporten er faktisk Irland og Estland nærmere dette målet enn vi er.
Hva er så årsaken til dette? Det er vel kjent at ikke alt EE-avfallet håndteres av returselskapene. Noe gjenvinnes sammen med annet metallskrap uten å bli registrert som EE-avfall, en god andel av mindre produkter havner i restavfallet, og i tillegg kommer den illegale eksporten for ombruk som det har vært så mye oppmerksomhet rundt. Men det finnes ikke data som gjør det mulig å kvantifisere hvor mye disse «lekkasjene» utgjør.
Rapporten drøfter også i hvilken grad feil i datagrunnlaget kan være årsak til det «dårlige» resultatet. Her konkluderes med at volumet som er satt på markedet kan være overvurdert fordi det ikke er gjort tilstrekkelig fradrag for emballasje. Det er også gjort endringer i definisjoner og produktinndeling som kan ha påvirket tallene.
Det er returselskapene Norsirk, Renas og Recipo som sammen med Norsk Industri og Norsk Returmetallforening har bestilt rapporten. Og i Norsirk tror direktør Stig Ervik at det fallende volumet kan ha flere årsaker. – Det er ingen tvil om at mye EE avfall går utenom produsentansvarssystemet. En lekkasje er at noe EE-avfall håndteres sammen med metallskrap og mest sannsynlig verken miljøsaneres eller rapporteres. Det er stor sannsynlighet for at den oppdaterte forskriften fra 1. januar 2017 pulveriserte produsentansvaret, da man åpnet for at godkjente anlegg utenfor systemet kunne ta hånd om EE-avfallet, sier Ervik.
