Det ble brukt 480 millioner liter flytende biodrivstoff til veitrafikk i 2022. Det utgjør 13 % av totalforbruket og er en nedgang på 57 millioner liter sammenlignet med 2021. Men hele 94 % av biodrivstoffet som ble brukt i fjor var basert på avfall og rester.
I pressemeldingen fra Miljødirektoratet uttrykker Ellen Hambro tilfredshet med at det brukes mindre matbasert biodrivstoff og mer avfall og rester enn tidligere. Men dette er også årsaken til at totalforbruket går ned, siden dette såkalt avanserte biodrivstoffet teller dobbelt når innblandingskravet skal oppfylles. Dette kravet er nå på 17 %, men lar seg altså oppfylle med en mindre andel. Og svært lite av biodrivstoffet er kortreist, det aller meste kommer fra USA og Kina.
Det er slakteavfall og brukt frityrolje som nå er den store råstoffkilden til biodrivstoffet som brukes i Norge, dette utgjør hele 84 %. Men det framgår av direktoratets pressemelding at dette er et råstoff som er forbundet med risiko for svindel. EU har lagt begrensninger på bruken av B-råstoff, men den fortsetter å øke i Norge. – Vi anbefaler at de norske kravene vris ytterligere mot økt bruk av de mest bærekraftige råstoffene. Dette vil dessuten gi drahjelp til prosjekter for produksjon av flytende biodrivstoff i Norge, sier miljødirektør Ellen Hambro. Og det som er definert som «de mest bærekraftige råstoffene» (A-råstoff), er avfall og rester fra jordbruk og skogbruk og industriprosesser.
Om regjeringens politikk blir vedtatt vil den norske etterspørselen etter biodrivstoff fortsette å øke. Fra årsskiftet trådte et omsetningskrav for avansert biodrivstoff for ikke-veigående maskiner, som anleggsmaskiner og traktorer i kraft. Og i revidert nasjonalbudsjett foreslåes et omsetningskrav for avansert biodrivstoff til sjøfart på 6 %, gjeldende fra 1. oktober.