I januar kunne vi lese at Nofir hadde fått to millioner kroner fra Handelens Miljøfond til et prosjekt som skal sørge for at kassert utstyr fra fiskeribransjen kan gjenbrukes direkte i Norge. Men hva løsningen gikk ut på, ville de ikke ut med da.
Nå forteller selskapet at de vil gjenvinne og skifte ut – helst alle – landets idrettsnett med fiskenett.
– Dette er helt i tråd med våre mål om at alle våre materialer skal være bærekraftige eller gjenvunnet i framtiden, sier Iver Horrem – tidligere landslagsutøver for Norge –nå markedssjef i Norges Volleyballforbund.
De er en av samarbeidspartnerne til bodøselskapet Nofir som siden 2008 har samlet inn og gjenvunnet redskap fra fiskeri- og oppdrettsnæringen: hele 50 000 tonn de siste ti årene.
Selskapet ønsker nå å knytte fiskerinæringen sammen med idretten. Den enes avfall skal bli den andres skattekiste.
– Blitt for lett å kalle seg bærekraftig
Selskapet skal nå i gang med et nasjonalt prosjekt, delfinansiert av Handelens Miljøfond, med mål om å etablere en nasjonal returordning for gamle idrettsnett. I retur får de tilbud om nye idrettsnett gjenvunnet fra fiskerienes redskap.
Målet er å levere 15 000 kg med nett fra fiskerinæringen til idretten innen våren 2024.
– Idretten vil kunne levere inn sine brukte nett som siden gjenvinnes og blir til nye produkter, og i retur få redskap av høy kvalitet som nå kan gjenbrukes. De fleste av oss har gått forbi en fotball- eller volleyballbane og sett hvordan de store ballfangernettene er fulle av hull eller har betydelig slitasje. Redskap fra fiskerinæringen er laget for å vare betraktelig lengre og kan få et langt liv selv etter de er tatt opp av havet, sier Øistein Aleksandersen, daglig leder i Nofir.
Aleksandersen mener ordningen vil være én alle parter tjener på, og et helt konkret eksempel på sirkularitet og bærekraft.
– «Alle» ønsker å vise at de tenker på og jobber med bærekraft, samtidig er det blitt for lett å kalle seg bærekraftig uten å dokumentere dette. Her vil man kunne knytte fiskerinæringen sammen med idretten som begge ønsker å bli mer bærekraftig gjennom et helt håndfast eksempel på hvordan sirkularitet og resirkulering kan fungere. Det er et prosjekt som vil tjene alle involvere parter, ikke minst miljøet.
Bredt nedslagsfelt
Målet med prosjektet er å nå alle idretter med stort forbruk av idrettsnett. Eksempler er fotball, volleyball, håndball, golf og basketball.
På toppidrettsnivå markedsfører fotballklubber som Bodø/Glimt og LSK seg som bærekraftige klubber. Andre idretter har også bærekraft som et viktig fokus i sitt arbeid, og Norges Volleyballforbund har satt seg et helt konkret mål:
– I framtiden er målet vårt at alle baner skal komme fra bærekraftige materialer, sier Iver Horrem i Norges Volleyballforbund, og legger til:
– Dette prosjektet er sånn sett en fulltreffer for oss, og vi håper på å kunne lede an i denne utviklingen også for resten av idrettene. Nofir har allerede vist potensialet for en slik ordning igjennom vårt tidligere samarbeid hvor materialet for en hel strandvolleyballbane var gjenvunnet fra fiskeri- og havbruksnæringa. Det eneste man ikke har fått til å produsere av kassert fiskeriredskap er selve ballen.
Store ambisjoner og miljøbesparelser
I følge Nofir skal 300 idrettsnett på 50 kilo leveres innen våren 2024 – tilsvarende 15.000 tonn nett. Ambisjonen er imidlertid langt større enn dette.
– Det aller beste både for redskapene fra næringa, for fiskeriene, for idretten og ikke minst for miljøet hadde jo vært å skifte ut så mange idrettsnett som mulig – helst alle, sier Aleksandersen.
Han mener miljøgevinsten vil bli enorm dersom ordningen vokser og sprer seg til flest mulig idretter.