Ikke bare står en helautomatisk fabrikk for kjemisk prosessering av blandet plastavfall ferdig i Skive i Danmark, og et anlegg for kombinasjon av mekanisk og kjemisk plastgjenvinning er under etablering i Kristiansund. Quantafuel har langt større ambisjoner enn som så.
Det kom fram på webinaret om kjemisk gjenvinning av plast som Avfall Norge, Zero, Quantafuel og Grønt Punkt Norge arrangerte denne uken. I løpet av de neste par årene ser direktør Kjetil Bøhn for seg at selskapet skal bygge mange fabrikkmoduler med kapasitet til å ta 40 000 tonn plast i året parallelt i ulike lokasjoner rundt i Europa.
Fabrikken i Danmark er ferdig bygd. Bøhn innrømmet at byggeprosessen har vært lang og tøff. – Det er fordi vi har bygget noe verken vi eller noen andre har bygd før, et helautomatisk anlegg for kjemisk prosessering av blandet plastavfall til høykvalitets produkter, sa han.
Anlegget i Skive har en kapasitet på 20 000 tonn i året, og etter at Quantafuel i sommer inngikk en avtale med Grønt Punkt Norge er det bestemt at om lag halvparten av denne kapasiteten skal dekkes med plast fra Norge. De 20 000 tonnene med plastavfall skal bli til 16 000 tonn resirkulert råstoff, og dette kommer i sin helhet til å gå til BASF i Tyskland hvor det skal bli videreforedlet til ny plast.
Testproduksjon i Norge før nyttår
– Nå har vi også startet på et løp for Norge. Før sommeren kjøpte vi oss inn i et lite selskap i Kristiansund som heter Replast som er under oppbygging for mekanisk gjenvinning av plast. Planen vår her er å lage det første anlegget i verden hvor vi har en kombinasjon av mekanisk og kjemisk gjenvinning. Vi mener at disse teknologiene passer veldig bra sammen fordi det er enkelte fraksjoner som ganske enkelt kan resirkuleres mekanisk, mens vi med kjemisk resirkulering kan ta restfraksjonene, fortalte Bøhn. Kjemisk gjenvinning kan nemlig ta blandet plast og plast med en del urenheter. – Det er det som gjør at kjemisk kan komme inn og øke materialgjenvinningsgraden i årene framover. Det vi planlegger å gjøre i Kristiansund er å sette opp et kombinert anlegg med en kapasitet på mellom 20 og 30 000 tonn per år. Og vi har allerede en kjemisk linje på vei til Kristiansund. Vi kommer til å ha testproduksjon av om lag 10 tonn per dag allerede mot slutten av året, fortsatte han.
Unik teknologi
– Pyrolyse av plast og andre materialer er kjent teknologi. Det vi har bygd i Danmark er et miniatyrraffineri, hvor vi i tillegg til å varme opp plasten og produsere en olje, også oppgraderer denne. Vi fjerner en lang rekke med urenheter, det være seg svovel, klor, askestøv. Og så endrer vi den molekylære strukturen. Når man varmer opp plast, får man en lang rekke molekyler som det er vanskelig å prosessere videre. Så vi har bygd et helautomatisk miniatyrraffineri for å ta dette til en kvalitet som kan brukes i petrokjemiindustrien til å produsere ny plast, fortalte Bøhn. Prosessen er patentsøkt og Bøhn forventer å få innvilget patentet i løpet av de neste 5-6 månedene.
– Fordelen med kjemisk gjenvinning er ikke bare at vi kan ta flere typer plast, at vi kan ta det blandet og i vanskeligere fraksjoner, men også at sirkelen kan vare evig. Når vi tar det ned på molekylnivå, blir det et såkalt jomfruelig produkt som i teorien kan brukes om og om igjen – det får ikke noen degradering av kvalitet og du kan bruke den plasten som lages til absolutt alle typer applikasjoner, til mat, medisiner og så videre, sa han.
Rammebetingelser legger til rette
Den kjemiske gjenvinningen av plast er nylig blitt godkjent som materialgjenvinning av norske myndigheter og er dermed sidestilt med mekanisk gjenvinning.
– Og EU har bestemt seg for at det kommer skatt på ny plast. Det hjelper naturligvis sånne som oss mye. Men det er også et marked her. Flere av de store forbruksvareselskapene har klare strategier på å bruke mer resirkulert materiale, sa Bøhn og la til at Quantafuel har en ambisjon som går langt ut over de 20 000 tonnene i Danmark. – Vi jobber nå med å gjøre dette modulært, det vil si at vi skal evne å sette opp anlegg i parallell, vi skal gjøre dette raskt sammen med EPC-partnere – altså store selskaper som bygger på vegne av oss, sa han og viste bilde av en modell av en 40 000 tonn per år modul. – Vår ide som et selskap er å bygge mange av disse i parallell de neste par årene i ulike lokasjoner rundt i Europa, avsluttet han.
