Plastbruken i Norge er bare 22 % sirkulær og forårsaker utslipp på 3 millioner tonn CO2 årlig. Det er mulig å øke sirkulariteten til 75 % og redusere utslippene til 0,7 millioner tonn innen 2040. Men da må det skje veldig mange endringer, fortsetter vi som før vil plastmengden fordobles og utslippene øke med 21 %.
Dette var hovedbudskapet da Handelens Miljøfond presenterte rapporten Achieving Sircularity på et frokostarrangement 23. mars. Det er det engelske analyseselskapet Systemiq som har utarbeidet rapporten på grunnlag av data innsamlet av Mepex. Og som figuren under viser, utfordringen er kompleks og krever at det settes inn et bredt spekter av tiltak rettet mot alle typer plast. – Dette er den grundigste studien av plastens klimaeffekt som er gjennomført og den har vakt stor interesse i andre europeiske land, sa Peter Goult fra Systemiq. – De tre hovedgrepene som skal til for at plastbruken skal tilpasses målene i Parisavtalen er å bytte fra fossil til fornybar råstoffkilde i plastproduksjonen, kutte ut fossil energi i produksjonsprosessen og forsyne sluttbehandlingen av plastavfall med CCS, sa han. Dette er naturligvis litt lettere å si enn å gjøre, men Goult mente Norge er best posisjonert av alle for faktisk å få dette til.
Men hvordan kommer vi oss dit? Sjur Kvifte Nesheim fra Handelens Miljøfond presenterte noen av de mange grepene som skal til. Det handler om å redusere plastbruken, gjenbruke plast og tredoble kapasiteten for mekanisk gjenvinning. Også kjemisk gjenvinning er nødvendig for å beholde ressursene i plast som er vanskelig å gjenvinne mekanisk. Og som figuren viser er det ulike tiltak som vil ha best effekt på plastbruken innen de fem bransjene som var undersøkt spesielt. Felles for tiltakene er at de koster penger, og det ble ikke levnet noen tvil om at plast vil bli dyrere om de blir realisert.
Presentasjonen ble avsluttet med en panelsamtale. Deltagerne skrøt av rapporten for konkretisering og kvantifisering av utfordringene. Men det var også enighet om at de beskrevne endringene ikke kommer til å skje av seg selv, det må såkalt regulatoriske virkemidler til. – Gulrot er bra, men her trengs det også pisk, sa stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde fra Høyre. Men mye tyder på at det vil gå i orden, siden ganske mange i Brüssel deler denne oppfatningen.
Les rapporten her