Forskriften om obligatorisk utsortering av matavfall trådte i kraft fra nyttår. Men hos Senja Avfall vil matavfallet fortsatt finne veien inn i forbrenningsanlegget. – Det finnes ikke andre tilfredsstillende behandlingsløsninger i regionen, sier driftssjef Bernt Karolius.
Senja Avfall IKS er et interkommunalt selskap i Midt-Troms, eid av seks kommuner med et samlet innbyggertall på ca 31 000. Forbrenning har vært avfallsløsningen helt siden 1983 og nå bygges et nytt anlegg dimensjonert for 24 000 tonn restavfall årlig. Og når den nye linja etter hvert står klar vil den altså også ta imot regionens matavfall, i hvert fall en stund. – Vi vil ikke pålegge befolkningen utsortering før vi har fått et bedre alternativ for behandling. Vi vil gå i dialog med fylkesmannen og presentere våre miljøregnestykker, sier han. – Det regjeringa satser på nå er biogassproduksjon. Men hvis vi skal samle matavfallet i kontainere og kjøre det hele veien til Trøndelag, er det klart at regnestykket blir veldig vanskelig å få til å gå opp sett fra et miljømessig perspektiv. Det må gå an å bruke hue litt i marginale områder, sier han.
Til Kretsløpet forteller Karolius at de hadde separat innsamling av våtorganisk avfall og egen kompostering av dette fram til 2016. – Men da kom Mattilsynet med nye regler for slike anlegg. Å oppfylle disse ville krevd altfor store investeringer til at våre rundt tusen tonn årlig kunne forsvare det, så siden har matavfallet gått til forbrenning, sier han.
Til komposteringsanlegget i Bodø er det mer enn 40 mil og til Ecopro sitt biogassanlegg i Verdal er det nesten hundre mil. Men Karolius understreker at forbrenning av matavfallet ikke er den endelige løsningen for Senja Avfall: – Den dagen det blir funnet gode nok løsninger for transport og gjenvinning av matavfall til nytt råstoff, så skal vi være med på det, sier han. Og en slik aktuell løsning kan være det planlagte biogassanlegget i Skibotn, dit er det snaue 13 mil. – I mellomtida får vi arbeide med å redusere matsvinnet, sier han.