Selv om Plastretur mister ansvaret for 60 prosent av landbruksplasten etter at Felleskjøpet trakk seg fra avtalen med Grønt Punkt, vil bøndene fortsatt ha et landsdekkende nett av returpunkter der de kan få levert avfallet.
Det sier administrerende direktør i Plastretur Karl Johan Ingvaldsen til Kretsløpet.
– Vi i Plastretur skulle gjerne fortsatt vår innsamling i like stor skala som tidligere. Men når 60 prosent av inntektsgrunnlaget som kreves for å drifte vårt retursystem forsvinner, blir dette umulig, sier Ingvaldsen i pressemeldingen fra selskapet før helgen. Overfor Kretsløpet utdyper han at Plastretur blir nødt til å kutte ut noen av innsamlingsstedene de har hatt, men at de vil ha et så landsdekkende nett som mulig med bare 40 prosent av inntektene.
– Og så vil Felleskjøpet sin innsamlingsordning supplere den ordningen vi har. Felleskjøpet har bekreftet at de vil ta imot landbruksplasten fra alle som setter landbruksplast på markedet, uavhengig av om det er Felleskjøpet som har solgt den i første omgang. De har bekreftet at de vil ta imot landbruksplasten enten på butikkene sine eller på gårdene. Det er jo vanskelig å se på plasten hvem som har levert den også, og det viktigste her er at det ikke blir liggende ute og havner i naturen eller at det blir brent, men at vi fortsatt får en like god ordning som vi har i dag, og som vi mener er en verdensledende ordning på landbruksplast, sier Ingvaldsen til Kretsløpet.
Før helgen ble det altså kjent at Felleskjøpet går fra avtalen de har hatt med Grønt Punkt og Plastretur og heretter vil la Norsirk håndtere landbruksplasten de samler inn. Felleskjøpet står for om lag 60 prosent av den landbruksplasten som settes på markedet årlig.
Produsentansvaret for landbruksplast er ikke forskriftsfestet på samme måte som plastemballasje, så dette er derfor en frivillig ordning som Plastretur har organisert siden 1996. Retursystemet for landbruksplast blir i dag finansiert av den norske importøren eller produsenten av plasten. Ved å være medlem hos Plastretur, gjennom Grønt Punkt Norge, har importøren eller produsenten betalt et vederlag for mengden plast som selges til bonden. Pengene har Plastretur brukt til økonomisk støtte til innsamlere over hele landet, som ved å motta godtgjørelse må ta imot all slags landbruksplast gratis. Nå vil altså Norsirk gå inn som aktør for Felleskjøpets andel.
De forpliktende avtalene med innsamlere er sannsynligvis en av grunnene til at Norge har en av verdens beste innsamlings –og materialgjenvinningsgrader på landbruksplast, med et snitt på 86,3 prosent de siste fem årene, skriver Plastretur i pressemeldingen sin, hvor de også viser til følgende statistikk:
*Fratrekk: Innsamlet landbruksplast inneholder ofte mye fukt og forurensinger som vann, jord og steiner. Det trekkes derfor fra for fukt og forurensing fra innsamlet landbruksplast.
– Til tross for en gjenvinningsgrad andre land har beundret oss for, har ikke systemet vært feilfritt. Selv om det har vært mulig å levere all slags landbruksplast til 86 innsamlere spredt over hele landet, kan reiseveien til levering ha vært lang for bønder i enkelte områder. Vi vet at det har vært misnøye noen steder. Samtidig har ordningen fungert veldig godt i de fleste områder og dagens retursystem har sikret innsamling og gjenvinning av nesten 90 prosent av all landbruksplast. Hvordan dekningen og gjenvinningstallene påvirkes av denne endringen må vi erkjenne at vi er spente på, sier Karl Johan Ingvaldsen i pressemeldingen.
Les også: Felleskjøpet Agri går fra Grønt Punkt til Norsirk. Skal samle inn all egen landbruksplast