Fakta på bordet

Avfall Norge vil ha bedre statistikk og mer standardisering for å få etterrettelige tall og fakta å presentere i dialog med myndigheter og andre. Bedre og mer omfattende statistikk har vært etterlyst i bransjen lenge, og grunnen til at det ikke har skjedd all verden er at det ikke er alt det finnes gode datakilder om.

De mer lavthengende fruktene der det finnes administrative systemer hvor aktørene likevel rapporterer inn sine tall, er det allerede rutiner for å lage statistikk på. Som for eksempel ved deklarering av farlig avfall. Statistisk sentralbyrå har tilgang til og oversikt over alle slike offentlige registre og lager statistikk på det som er relevant. De har også noe egen datainnhenting og kan ty til Statistikkloven som gir dem mulighet til å pålegge rapportering fra dem som blir spurt. Og det som kommer fra SSB får stempelet Norges offisielle statistikk.

Verre er det med alt som ikke blir registrert noe sted. Eller der de ulike aktørene har sine egne systemer for å telle, registrere og rapportere. Her kan det være mye å hente. Men å sammenstille data fra ulike kilder som kanskje bruker ulike enheter og har forskjellige regler for hva som telles med, krever at man holder tunga rett i munnen. God statistikk skal være dekkende, den må være basert på representative utvalg og sammenlignbare data. Det er en stor jobb Avfall Norge gir seg ut på. Men en viktig jobb!

For uansett hvor tørt og usexy statistikk- og standardarbeid høres ut, så er det helt essensielt for å kunne styre og utvikle – enten det er snakk om et land, en region, en næring eller en bedrift. Hvordan skal man ellers vite hvor man er, hva man trenger og hvordan de tiltakene man har satt i gang faktisk slår ut? På hvilket grunnlag skal man da ta beslutningene?

Statistikk er så viktig at Norge gir statistikkbistand via Norad og SSB til land i sør som mangler pålitelig statistikk over indikatorer som økonomi, levekår og fattigdomsmønstre. I om lag 20 år har SSB hatt en egen seksjon som arbeider med statistikk som bistand. En hovedlinje i dette arbeidet har vært å gi støtte til nasjonale statistikk-kontor i utviklingsland for å sette landene selv i stand til å kunne beskrive viktige nasjonale utviklingstrekk.

For oss som bransje er det også viktig å kunne dokumentere med etterrettelige tall hva som er status, hvordan myndighetenes rammebetingelser virker og hvilke hindre som finnes for å nå målene som er satt. Og apropos mål. Vi har mål for avfallsreduksjon, økning i gjenvinningsandel og utslippskutt. Prosentendringen har vi eksakte tall på, men hva skal prosentene regnes ut av?

Det er en stor jobb å finne tall for alle materialstrømmer, avfallsmengder, behandlingsmetoder, gjenvinningsandeler og ombruk. Og flust med fallgruver vil det være. Noen hull kan fylles ved hjelp av beregninger og ekstrapolering. Andre hull vil man kanskje måtte akseptere at man ikke kan få fylt. Uansett er det viktig å kunne dokumentere hvordan tallene er kommet fram. Og selv om de ikke vil få stempelet «offisiell statistikk», vil de sannsynligvis bidra til å løfte kunnskapsnivået om bransjen. Men man må være seg bevisst at et hvert tall som blir publisert fort vil bli betraktet som «fakta» av media og publikum. Misvisende tall er derfor verre enn ingen tall.

Vi ønsker Avfall Norge lykke til med prosjektet!