Bygger ungdomsbolig av gammel låve

Når bygget er ferdig, skal det stå i Nord-Odal kommune. Men først skal det på turné rundt i de andre fem kommunene i Kongsvingerregionen, og derfor må det bygges i moduler, slik at det kan fraktes på lastebil.

Formålet med prosjektet er å utvikle en prototype på en etablererbolig der minst 50 prosent av byggematerialene enten er resirkulerte eller ombrukt. Og resten av byggematerialene skal ha så lite klimafotavtrykk som mulig. Prosjektleder Eva Snare, som også er næringssjef i Nord-Odal kommune, forteller at det i utgangspunktet var tenkt å lyse ut dette på anbud blant lokale tømrere. Men etter samtaler med Innlandet fylkeskommune kom man på ideen om å involvere den videregående skolen på Skarnes i Sør-Odal. – Det gir en ekstra dimensjon når du får involvert elever og får læringsaspektet med i prosjektet, sier hun.

Avfallstrevirke for dårlig

BETONGGULV: Gulvet i våtromsmodulen ble støpt av betong med innblandet størknet betongslam og resirkulert veigrus. Fagansvarlig Odd Arne Sønsterud og prosjektleder Eva Snare inspiserer råstoffet.

Med i prosjektgruppa er også daglig leder i Glåmdal Interkommunale Renovasjonsselskap, Trond Sørensen, og det var GiRs innsamlede returtreverk som man først oppsøkte for å finne byggematerialer til O-house. – Men det viste seg at det var kommet for langt i avfallsprosessen. Det hadde vært i konteiner og var til dels knust. Og det kunne også ha vært i kontakt med forurensning som vi ikke hadde kontroll over, opplyser han. Prosjektgruppa skjønte da at de måtte oppsøke bygg før de ble revet og startet jakten på såkalte «donorbygg». Kommunenes ansvarlige for rivingstillatelser ble kontaktet og det resulterte i et tips om en gammel låve som var rivningsklar.

– Vi kontaktet et rivningsfirma og gjorde avtale med dem om å hente ut et visst antall lengdemeter slik at vi hadde nok materialer til bærende konstruksjoner og kledning. For det skulle de få inntil 100 000 kroner, forteller Eva Snare.

Trelastkompetanse i egne rekker

Så var tanken å få et sagbruk, eller eventuelt et firma som hadde CNC-maskin som kan frese eller skjære i tre etter digitale instruksjoner, til å gjøre om rivningsvirket til materialer. Men Snare forteller at å få noen med slikt utstyr til å sette sagbladene sine i virke som kunne inneholde spiker og andre metallfragmenter, ikke var så lett. – Men på Skarnes videregående skole hadde de faktisk et mobilt sagbruk fra før, og de tok på seg å gjøre den jobben også, forteller hun.

MOBILSAG: I denne hallen blir nyvasket hundre år gammelt låvetømmer gjort om til trelast. I bakgrunnen: Kjell Ola Sandmo og Eva Snare.

Men så er det ikke bare å lage seg noen planker og bygge seg et hus. Materialene må tåle et gitt nivå av belastninger, og være godkjent til formålet. Dette ble løst ved at GiR leide ut en av kundebehandlerne sine, en mann som har jobbet store deler av livet på sagbruk og som blant annet innehar Treteknisk institutts sertifikat for visuell styrkegodkjenning av bærende konstruksjoner. I samråd med byggherre og byggesaksansvarlig i Nord-Odal kommune der huset skal stå når det er ferdig, har Kjell Ola Sandmo fått rollen som trelastinspektør. Han har vært til stede ved skjæring av materialene og sett over hver eneste låvebjelke.

– Vi skjærer av hon så vi ser hvordan treverket er inni, om det for eksempel er sprekk i det, eller råte. Så snur og vender vi på stokken og ser hvordan vi kan få utnyttet den best mulig. Konstruksjonsvirke sorterer jeg ut spesielt til det, ellers lager vi kledning og lekter av det som er brukbart, forteller han.

Konstruerte tømmervaskemaskin

Men før låvetømmeret ble kjørt igjennom saga, ble det vasket og rensket for det meste av spiker. – Vi brukte en del hundre timer på å renske materialer for spiker. Og vi måtte konstruere en vaskemaskin for å få materialene rene for støv og skitt, forteller fagansvarlig ved skolen, Odd Arne Sønsterud, som også har rollen som byggherre. Men nå er byggingen i gang. På spørsmål om han tror dette vil bli et fast fag på skolen og at de kommer til å sette opp flere hus basert på gjenbrukte materialer når dette er ferdig, svarer han at de ikke har rukket å tenke så langt ennå.

– Nå bygger vi en prototype og tenker ikke lenger enn det. Vi skal bare se om det går an. Så får vi se om næringslivet rundt oss vil bruke de erfaringene vi har gjort oss til å bygge videre på, sier han.

Etablererbolig

Huset skal altså bygges i tre moduler, en med oppholdsrom, soverom og kjøkkenkrok, en med bare soverom og en med våtrom. Sammen skal disse modulene utgjøre fase 1 av O-house, som – om det blir aktuelt eventuelt kan oppskaleres.

MODULBYGG: Arkitekt Jon Guttormsen i Topos Arkitektur deltar i prosjektgruppa og har laget modellen av hvordan den endelige boligen vil se ut.

– Målgruppa for denne boligen er unge. Det er tenkt å være en etablererbolig som skal kunne vokse med deg, derfor løsningen med moduler. Det er ikke tenkt å være et minihus. Men unge har problemer med å komme inn på boligmarkedet, så tanken her er at det skal være et leie til eie-prinsipp, slik at man ved hjelp av husleia betaler inn til å eie det etter hvert, sier prosjektleder Eva Snare.

Prosjektet har en budsjettramme på 2 millioner. En million er innovasjonsmidler fra det som i 2019 var Hedmark fylkeskommune, og i fjor vår ble prosjektet tildelt ytterligere 500 000 fra fylkesmannen i Innlandet. Øvrig finansiering er et spleiselag mellom de seks kommunene i regionen og GiR.