Avfallsselskapene i nord har gått sammen om å etablere Rå Biopark i Skibotn. Her skal det etter planen produseres biogass av mer enn 40 000 tonn matavfall, og ensilasje fra oppdrettsnæringen. Og bioresten skal etter planen bli til biokull.
Sigve Daae Rasmussen, kvalitetssjef i Remiks, er prosjektleder for Rå Biopark og presenterte planene på Biogasskonferansen. Avfallsselskapet i Tromsø har hatt utsortering av matavfall siden 1997, og det har hele tiden blitt rankekompostert i Skibotn. Siden 2016 har dette skjedd i regi av selskapet Origo Skibotn, som eies av Tromsø og seks andre kommuner i fylket. Men etterspørselen etter jordprodukter er beskjeden i en landsdel med lite åpen åker, anlegget har også hatt problemer med forsøpling. Det har derfor lenge blitt arbeidet for å få på plass en bedre utnyttelse av matavfallet i regionen.
Store avstander
Og nå har altså avfallsselskapene Remiks, HRS, Avfallsservice, Reno-Vest og LAS gått sammen om dette prosjektet. Og Finnmark Ressursselskap skal avgjøre om de vil være med på eiersiden i løpet av mars. Tar vi med Senja og Bardu og kommunene i Vest-Finnmark som allerede leverer matavfall til Skibotn, vil anlegget ta imot avfall fra 41 kommuner. Disse dekker en stor geografi, avstanden fra Lofotens ytterste kommune Moskenes til Nordkapp tilsvarer avstanden fra Oslo til Namsos. – Det virker kanskje idiotisk å transportere matavfall fra Nordkapp til Skibotn (ca 50 mil), men om vi får den utnyttelsen vi ønsker er CO2-gevinsten 50 ganger større enn utslippet ved inntransporten til anlegget, sa Daae Rasmussen. Det dreier seg i utgangspunktet om opp mot 50 000 tonn matavfall og slam som skal bli til rundt 40 GWh. Men med tilskudd av ensilasje fra oppdrettsindustrien håper man å kunne øke produksjonen til 50 GWh etter hvert.
Biler og fyllestasjoner trengs
Og utnyttelsen er altså å produsere flytende biogass som blant annet Asko vil bruke til sin varedistribusjon i landsdelen. – Det er sammen med Barents Naturgass søkt om 18 millioner i Enova-støtte til 18 gassdrevne kjøretøyer og tre fyllestasjoner. Om denne innvilges vil det utløse en investering på 75 millioner kroner, forklarte Daae.
Selve prosjektet har foreløpig en kostnadsramme på 300 millioner kroner, men finansieringen er foreløpig ikke avklart. Det er søkt om 56 millioner i støtte gjennom Enovas biogassprogram til produksjon og oppgradering. Større usikkerhet knytter det seg til om etablering av biokullproduksjon også er berettiget til støtte. Men Daae Rasmussen sier dette er en viktig del av prosjektet, interessen for biokull er stor i smelteverksindustrien. Og det er ikke mer enn 13 mil fra Skibotn til Finnfjord smelteverk.
Vil raskt i gang
Spørsmålet er hvor langt disse ambisiøse planene er fra å bli realisert? – Vi har godt håp om en investeringsbeslutning i løpet av året, sa Daae Rasmussen. Selskapet Rå Biopark er i hvert fall under etablering og Harald Østbø er ansatt som daglig leder. Han sier til Kretsløpet at de er i ferd med å etablere en prosjektorganisasjon, og at de vil be om anbud i løpet av sommeren. – Biokullproduksjon basert på biorest i denne målestokken er nybrottsarbeid, vi søker derfor også støtte hos Innovasjon Norge, sier Harald Østbø. Og prosjektet ser i hvert fall ikke ut til å bli forsinket av noen lokaliseringsdebatt. I Storfjord kommune, der Skibotn ligger, ønsker ordfører Geir Varvik etableringen av Rå Biopark varmt velkommen.
